Gåten om forutsetningen for livet på jorda kan være løst

Kraftige solstormer kan ha sørget for oppvarming på jorda.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet:) Livet på jorda kan ha kommet av svært kraftige solstormer for flere milliarder år siden.

«Slike energibølger kan skape hodebry for oss i framtida, men vi kan altså kanskje skylde dem vår eksistens,» skriver NASA.

For fire milliarder år siden skal de første organismene på jorda ha oppstått.

I videoen over forklarer NASA hvordan.

- Jorda skulle ha vært en iskule De første tegnene på liv har fått forskerne til å klø seg i hodet.

Årsaken er at sola vår på dette tidspunkt bare hadde 70 prosent så av den styrken den har i dag.

- Jorda skulle egentlig vært en iskule, sier forskningsleder Vladimir Airapetian ved NASAs Goddard Space Flight Center, til NASA.

Men jorda var en varm planet med flytende væske.

- Vi kaller dette «svak-ung-sol-paradokset», sier Airapetian.

Kan ha løst paradokset Nå kan altså forskerne ha funnet svaret på gåten.

Mektige og hyppige solstormer i jordas spede begynnelse, kan ha sørget for oppvarming av overflaten.

Solstormer er massive utblåsninger av stråling og partikler fra sola.

I tillegg til å varme opp jorda, kan denne strålinga ha gitt nok energi til at viktige biologiske strukturer, som DNA, kan ha oppstått.

- Endringene i atmosfærens kjemi viser seg å være den viktigste grunnen for liv på jorda, forklarer Airapetian.

Funnet svar på yngre soler Teorien stammer fra Kepler-teleskopets observasjoner.

Teleskopet som tidligere i år oppdaget 1284 nye planeter.

Nå har Kepler oppdaget stjerner som er veldig like vår egen sol, men som er flere milliarder år ynge.

Keplers data viser at nyfødte sol-lignende stjerner har en tendens til å være veldig aktive, og sender ut veldig kraftige solstormer mye oftere enn eldre stjerner.

De kraftige og hyppige energibølgene jordas nærmeste stjerne sendte ut, kan altså ha sørget for at det som egentlig skulle være en iskule, ble en beboelig planet.

- Dette er absolutt interessant, sier Mats Carsson, professor ved Institutt for teoretisk astrofysikk på Universitetet i Oslo til Dagbladet.

Den kraftige strålingen skal også lettere ha kommet inn til jordoverflaten fordi jorda ikke hadde den samme beskyttende atmosfæren som den har i dag.

Men det gjenstår mye arbeid før forskerne kan vite nøyaktig hvordan livet på jorda oppstod.

- Det er helt klart at sola var mindre lyssterk for fire milliarder år siden og at resultat fra Keplersatellitten tyder på at sola var mye mer aktiv i sitt tidlige liv. Hvordan atmosfærekjemien var for fire milliarder år siden er mer usikkert, og det er sannsynlig at det var mer drivhusgasser på den tiden. Sannsynigvis var det også varmt nok for flytende vann selv uten solstormene. Den delen er nok derfor mer spekulativ, kommenterer Carsson.