Gåten Røkke

Har vi ham nå?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET FORUNDERLIGE har skjedd igjen. Idet vi trodde vi hadde Kjell Inge Røkke, smatt han unna. Korrupsjonsdommen i forrige uke synes knapt å ha skadeskutt ham. Tvert imot har hele 20 prosent av befolkningen et mer positivt syn på industrikongen nå enn før rettssaken begynte. Det synes som om Røkke kan gjøre hva han vil. Hva er hemmeligheten?

EN STOR DEL av oppskriften er selvsagt at vi trenger ham mer enn han trenger oss. Dermed er han også usårlig. Først og fremst er Røkke selve inkarnasjonen av en drøm vi trenger å bevare. Historien om fiskeren som startet med to tomme hender og bygde opp et milliardkonsern er gjentatt til det kjedsommelige. Men i det norske samfunn har dette eventyret blitt til fortellingen om oss selv - om det vi kan bli bare vi vil det nok. For å få beholde den drømmen må Røkke få beholde heltestatusen. Derfor tåler det norske folk at han blir dømt for korrupsjon. Dessuten vet vi at 41 000 arbeidstakere er avhengige av at han holder hodet kaldt. Hva vil skje med dem om ikke Røkke takler isolasjonen på cella? En kan ikke annet enn å puste lettet ut når Røkke forteller at han nok skal klare seg - han er jo vant til å være isolert på fiskebåten. Spikre paller er bare barnemat.

VI HAR HAM nå, tenkte nok korrupsjonsjegerne og aktoratet i Oslo tingrett da dommen ble lest opp i forrige uke. Men så enkelt er det ikke. For den domfelte båtføreren som måtte stå skolerett, er bare en av Røkkes mange roller. Og nettopp dette er gåten Røkke. I vårt samfunn jobber vi hardt allerede fra barnsbein av med å fastholde og stemple andre mennesker i bestemte roller. Stort sett avfinner de fleste mennesker seg med å bli plassert. Det er greit å ha en rolle - så vet folk hvem jeg er og hva jeg står for. Slik blir det en viss forutsigbarhet i tilværelsen. Men når du er i bur, er du også et lett bytte. Dette buret eksisterer ikke for Røkke.

I RØKKES VERDEN går man fra Aker Brygge til Hotel Grand med rikskansler Gerhard Schröder den ene dagen, og slår av en prat med rekefiskerne på brygga den andre. Han ødsler uforsvarlige mengder penger på private leketøy samtidig som han tas imot som et framtidshåp av arbeidsløse fiskere i Vardø. Selv forklarer han den særegne måten han tilegnet seg sertifikatet på med at han har dysleksi. Slikt finner gjenklang i folkedypet. «Det kan man ikke klandre noen for. Lag et opplegg for dem som har dysleksi,» som en avisinnskriver ytret. Røkke er på samme tid kapitalisten og frelseren.

SLIK TURNERER RØKKE sine roller og ufarliggjør seg selv. Han er dømt for korrupsjon, det er alvorlig nok, men på samme tid er han allerede frikjent av folket. For han er vel en av oss, er han ikke? Det er han selvsagt ikke. Det finnes bare en Røkke i Norge, og det er heller ikke plass til flere. Problemet er at det er så vanskelig å få tak i denne ene. Så langt har det ikke lyktes å kartlegge hans svakeste punkt.