De siste dagene har kampene om den lille gruvebyen Soledar gjort seg gjeldende i medier verden over.

Det utkjempes blodige kamper langs hele linja mot territoriene som fortsatt okkuperes av russiske styrker, men det er bare i området rundt byen Bakhmut i Donetsk at russiske styrker ser ut til å ha noen særlig framgang.

I dette området er det primært den privateide militære organisasjonen Wagner-gruppa som opererer.

Gruppa var onsdag raskt ute med å hevde at de hadde tatt kontroll over gruvebyen Soledar. På meldingstjenesten Telegram skriver den selverklærte lederen og grunnleggeren av Wagner, Jevgenij Prigozjin, følgende:

- Divisjonen av PMC (privat militær organisasjon, journ.anm.) Wagner tok kontroll over hele territoriet Soledar. Ei lomme er formet i kjernen av byen, der urbane kamper blir utkjempet.

Med dette hevdet altså Prigozjin at Wagner-gruppa hadde kontroll over Soledar, og antydet også at de resterende ukrainske styrkene i området var omringet i sentrum av byen.

- Igjen vil jeg understreke at det ikke er noen enheter bortsett fra PMC Wagners soldater som har tatt del i angrepet på Soledar, uttalte Prigozjin videre, og tok da altså eksklusivt æren for «seieren» i området.

- Ser ut som en apokalypse

Mat, krig og desinformasjon

Prigozjin, forretningsmann og etter alt å dømme nær støttespiller for den russiske presidenten Vladimir Putin, tjente sine oligarkmilliarder innen restaurant- og cateringbransjen.

At han var en av Putins foretrukne leverandører av mattjenester, er ofte nevnt som noe av årsaken til Prigozjins suksess, og han har derfor fått kallenavnet «Putins kokk».

Prigozjin har altså økonomiske interesser knyttet til både mat og krig, men det stopper ikke der. Han er nemlig også ettersøkt av FBI for manipulasjon av det amerikanske presidentvalget i 2016.

«Putins kokk» etterlyst av FBI

Dette skyldes at Prigozjin skal ha vært eier av en «trollfabrikk», altså en organisasjon som aktivt jobber med å opprette kontoer på Internett for å spre falsk informasjon.

I utgangspunktet har 61-åringen nektet for dette, som han også tidligere har nektet for å være mannen bak Wagner-gruppa, men etter at krigen brøt ut i Ukraina i fjor vinter, har det vært en endring å spore hos «Putins kokk».

- Vi har blandet oss, vi blander oss, og vi vil fortsette å blande oss. Forsiktig, presist og kirurgisk på vårt eget vis, og vi vet hvordan, uttalte Prigozjin 7. november i fjor, ifølge Reuters.

Motsies av sine egne

Prigozjins erfaringer med informasjonsspredning og -manipulasjon kan være nøkkelen til hvordan Wagner-gruppa, hvis rolle i krigen i seg selv kan framstå som kryptisk, har klart å trekke stor oppmerksomhet mot det som av mange eksperter omtales som en ganske ubetydelig seier i Soledar.

I tilfellet med Soledar ble nesten samtlige av Prigozjins påstander tilbakevist, og det av russiske myndigheter.

- Men både det russiske forsvarsdepartementet og ukrainske kommandanter motsa disse påstandene onsdag. De uttalte at kampene fortsatte i Soledar, og at byen ennå ikke hadde falt. Det russiske departementet uttalte også at deres egne tropper kjempet der, sammenfatter den amerikanske avisa New York Times (NYT).

Fredag er det fortsatt ikke på det rene om russiske styrker faktisk har fått kontroll over gruvebyen, og tankesmia Institute for the Study of War (ISW) skriver i sin rapport at det vurderes som sannsynlig at Soledar har falt.

- Ei fjær i hatten

At det er disharmoni mellom russiske forsvarsmyndigheter og Wagner-lederen, er heller ikke noe nytt. Etter Russlands katastrofale resultater etter at invasjonen begynte, har Prigozjin stått i spissen for kritikken mot hvordan russiske forsvarsmyndigheter har gjennomført krigføringen i Ukraina.

Dette er etter alt å dømme noe Wagner-sjefen bare kan gjøre med velsignelse fra president Putin, som dermed tilsynelatende åpner opp for konkurranse mellom sine egne støttespillere.

- Det er en form for posisjonering som foregår der, og den får passere selv om det kanskje ikke setter hærledelsen i et godt lys, sier Åse Gilje Østensen til Dagbladet.

Østensen er førsteamanuensis ved Sjøkrigsskolen, og har spesialisert seg på private militære selskap, samt hybride trusler.

Hun har fulgt Wagner-gruppa i flere år, og setter spørsmålstegn ved hvorfor Prigozjin og Wagner tilsynelatende har Putins velsignelse til å stille den regulære russiske hæren i dårlig lys.

- Dersom Wagner skulle vinne fram i området, er det ikke nødvendigvis av så enormt stor strategisk betydning, men ei fjær i hatten for Prigozjin på bekostning av den russiske hæren, sier Østensen.

- Uklart

Hun beskriver også Wagner-gruppa som vanskelig å forstå, spesielt siden organisasjonen har gått igjennom store endringer siden den først dukket opp i forbindelse med den russiske invasjonen av Krim-halvøya i 2014.

- Det er vanskelig å følge de ekstremt tett i Ukraina, det er mye informasjon som er vanskelig å få verifisert og det er uklart hva Wagner-gruppa er nå. De var noe annet i 2014 enn nå, og har gått igjennom ulike hamskifter.

I utgangspunktet var gruppa en slags forlengelse av den russiske hæren, forklarer Østensen.

Spår ny russisk revolusjon

Hensikten med gruppa var i utgangspunktet muligheten for det hun beskriver som strategisk fornektbarhet fra offisielt russisk hold, tror hun.

På papiret var, og er, private militære organisasjoner ulovlig i Russland. Dette er imidlertid med viten og vilje tror Østensen, fordi det at gruppa er ulovlig gir russiske myndigheter muligheten til å unngå å ta ansvar for leiesoldatenes handlinger.

I kontekst av Wagner-gruppa skal det tidvis ha ryktes om ganske grusomme handlinger, både i Ukraina og i flere afrikanske land der gruppa også har vært representert ved flere anledninger.

- Det man finner, er ganske grufulle rapporter på hva Wagner har gjort i disse landene. Det er blant annet anklager om angrep på fødeavdelinger i Den sentralafrikanske republikk, uten at dette er verifisert uavhengig, sier Østensen.

- Svært frynsete rykte

I starten av krigen i Ukraina i 2022 var det tilsynelatende også frykt det ble spilt på.

- I Ukraina så man i begynnelsen at man hadde begynt å bruke dem som et slags avskrekkingsmiddel. Man flagget dem høyt og sa at de skulle inn som en likvideringsstyrke rettet mot den politiske ledelsen i Kyiv, sier førsteamanuensen.

At gruppa ble frontet på denne måten, kom overraskende på de som på tidspunktet hadde kjennskap til gruppa, mener Østensen.

- Det var litt besynderlig for oss som hadde fulgt dem en stund, for de var ikke på tidspunktet noen elitestyrke på noen måte, men leiesoldater av varierende kvalitet og med svært frynsete rykte, sier hun.

Nå, etter snart et år med krig, har gruppa fått en helt annen betydning i krigen i Ukraina.

- Da vil man savne Putin

- En fjerdedel av styrken

Også tilsynelatende med Putins velsignelse har Wagner fått lov til å rekruttere russiske straffanger til å kjempe ved fronten i bytte mot mulig benåding fra videre fengselsstraff.

Siden starten av krigen i Ukraina har også gruppas størrelse est ut. Fra å angivelig ha talt et par tusen medlemmer ved krigens start, estimeres den nå til å bestå av opp mot 50 000 soldater.

- Ifølge en offisiell talsperson som snakker på betingelse om anonymitet, «er det en realistisk mulighet for at Wagners personell nå utgjør en fjerdedel eller mer av alle russiske stridsdeltakere», skriver avisa The Guardian.

Av disse anslåtte 50 000 regner man med at rundt 40 000 er stridende. Wagner-gruppa har rekruttert fra russiske fengsler. Av de resterende 10 000 regner man også med at det i hovedsak dreier seg om nyrekrutterte soldater med lite trening.

- Desto flere folk du sender ut med et eller annet våpen, jo flere av de ukrainske styrkene vil du binde opp i kamphandlinger. De har en taktikk på å mate på med mest mulig folk, og man hører om groteske forhold på fronten. Det er rapporter om at dersom disse soldatene forsøker å desertere eller unnvike, så blir de skutt av personell lenger bak. Wagners såkalte «stormtropper» vekker sånn sett assosiasjoner til tidligere tiders blodige slag, sier Østensen.

- Ikke bare penger

Både hvordan Wagner-gruppa finansieres, og hvilket formål de tjener utover å gi Prigozjin den tidligere nevnte «fjæra i hatten», framstår som uklart, ifølge førsteamanuensen.

- Det har vær kontrakter med det russiske forsvarsdepartementet og med allierte av Russland, for eksempel i Syria og Libya, så man har nok dratt inn noen midler fra afrikanske land. Men utenom det er jeg ikke helt sikker på hvordan de tjener pengene sine nå, og hvor bemidlet de er. Det koster ekstremt mye å drive den krigføringen de driver med, sier Østensen.

Russland: - Bakhmutskoye har falt

Tidligere har gruppa kunnet skaffe seg utstyr og logistiske linjer fra den russiske hæren, forklarer hun. Nå er det imidlertid mye som tyder på store mangler på utstyr og svinnende ressurser for den russiske krigsinnsatsen.

- Da er det ganske rart å høre rapporter om at Wagner visstnok har tilgang på tunge og avanserte systemer. I en situasjon hvor russerne ikke lenger har overskudd av våpen og ammunisjon så er ikke bare penger som skal til, men også tilgang på disse våpensystemene. Hovedvåpenet til Wagner i disse dager ser imidlertid ut til å være horder av menn med mangelfull trening som kan ofres, forteller Østensen.

Både tilgangen og finansiering ser det altså ut til at Wagner-gruppa får, men hvordan og hvorfor hersker det bare spekulasjoner om, mener Østensen.