Russlands invasjon av Ukraina:

«Gavepakke til Putin»

Tyrkia holder fremdeles Sverige og Finland på pinebenken om Nato-medlemskap. Splittelsen er til fordel for Vladimir Putins Russland, skriver amerikansk storavis.

NATO-BRÅK: Internt i Nato er det en konflikt mellom Tyrkia og de 29 andre medlemslandene om å la Sverige og Finland bli medlemmer av forsvarslliansen. Konflikten er en gavepakke til Putin, mener amerikansk storavis. Foto: AFP / NTB
NATO-BRÅK: Internt i Nato er det en konflikt mellom Tyrkia og de 29 andre medlemslandene om å la Sverige og Finland bli medlemmer av forsvarslliansen. Konflikten er en gavepakke til Putin, mener amerikansk storavis. Foto: AFP / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

«Natos indre konflikt er en gavepakke til Putin», skriver den amerikanske storavisa Washington Post i sin lederartikkel lørdag, og advarer mot å la konflikten dra ut i tid.

«Putin er den eneste vinneren i oppgjøret om å la Sverige og Finland bli en del av Nato», skriver avisa videre.

To norske eksperter Dagbladet har intervjuet, deler Washington Posts syn.

- Jeg er helt enig. Når Putin selv sier at han opplever seg i krig med Nato, er det klart at Russlands president har utbytte av alle mulige splittelser i Nato, sier Russland- og diplomati-eksperten Iver Neumann, direktør ved Fridtjof Nansens Institutt.

- Hvis situasjonen blir enda mer fastlåst, er det veldig alvorlig. Nato-medlemskap er veldig viktig for Sverige og Finland, sier NTNU-professor Jo Jakobsen, ekspert på internasjonale relasjoner.

SKYTES PÅ: Kampene som raser i byene Soledar og Bakhmut i Øst-Ukraina og beskrives som de blodigste så langt i krigen. Reporter: Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet TV. Vis mer

Anklaget for terror-støtte

Under tre måneder etter at Russland gikk til en fullskala invasjon av Ukraina, leverte både Sverige og Finland formelt sine Nato-søknader 18. mai i fjor.

Med det gikk både Sverige og Finland bort fra nøytralitet og alliansefrihet til fordel for Natos sikkerhetsparaply.

Det mange så for seg skulle bli en relativt rask og smertefri prosess, viste seg å bli langt mer komplisert da Nato-landet Tyrkia framførte en rekke innvendinger.

Natos 30 medlemsland må være enstemmige for å oppta nye medlemmer i alliansen, men Tyrkia har anklaget i særdeleshet Sverige, men også Finland, for å være frihavner for kurdiske terrorister.

Den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan har derfor bedt om en rekke innrømmelser fra Sverige, Finland og Nato-alliansen for øvrig, i bytte mot svensk og finsk Nato-medlemskap.

UKRAINA: Russiske soldater må rulle i sikkerhet når de oppdages av en ukrainsk droneoperatør i Bakhmut. Video: Forsvaret i Ukraina. Vis mer

- Stor utfordring

Svenske, finske og amerikanske diplomater har reist i skytteltrafikk til Tyrkia. Sverige og Finland har kommet med innrømmelser, deriblant besluttet å gjenoppta våpensalg til Tyrkia, og USA jobber nå med å forsyne Erdogan med F-16-fly.

Ikke godt nok, sa den tyrkiske presidenten lørdag, da han gjorde det klart at Tyrkia ikke er klare til å godkjenne Sveriges Nato-søknad på nåværende tidspunkt.

- Tyrkia bruker dette som et forhandlingskort og for å sette søkelys på egne interesser. For Tyrkia er dette en fin mulighet til å melke Vesten, og spesielt USA, for ting som er viktige for dem, sier Jakobsen.

Han beskriver Tyrkia som «annerledeslandet i Nato» fordi de er blitt stadig mer selvhevdende i utenrikspolitikken.

- Mange av Tyrkias mål, går på tvers av målene til andre vestlige land. Det har vært, er og vil fortsette å være en stor utfordring, sier NTNU-professoren.

SLÅSSING: Under budsjettforhandlinger i Tyrkias nasjonalforsamling mandag 5. desember, brøt det plutselig ut fullstendig kaos. Reporter: Bjørge Dahle Johansen. Video: Twitter Vis mer

Kan måtte velge

Direktøren for Fridtjof Nansens Institutt, Iver Neumann, er sterkt kritisk til hvordan Tyrkia har håndtert Sveriges og Finlands Nato-søknad:

- Det Tyrkia driver med nå, er å spille hasard med Natos enhet. De gjør et poeng av å presse ikke bare Sverige og Finland, men også de andre Nato-landene, som er for svensk og finsk medlemskap. Det skaper splid, det er et faktum. At dette er skadelig, er det heller ingen tvil om, sier Neumann.

Han mener det tyrkiske diplomatiet, med den lite diplomatiske Erdogan i spissen, med tida kan kunne komme til å balansere på en knivsegg.

- Etter hvert vil man kunne komme til et punkt hvor man må velge mellom Tyrkia og Sverige og Finland.

Det som taler Tyrkias sak, er at landet har vært medlem av Nato siden 1952, og at de er en viktig makt for Natos engasjement i Midtøsten, forteller Neumann.

- Men nå som Tyrkia igjen og igjen har brutt med Natos enhetlige linje, er landet i ferd med å framstå som en usikker alliert. Etter hvert kan man måtte stille spørsmålet om det er like greit at Tyrkia forlater alliansen, sier Neumann.

UKRAINA: Natos generalsekretær Jens Stoltenberg mener de var forberedt på Putins brutale invasjon av Ukraina: - Vi advarte i måneder, sa han under NHOs årskonferanse. Video: NTB Vis mer

- Vil bli veldig overrasket

Der er man ikke nå, poengterer Neumann. Det vil imidlertid være en stor utenrikspolitisk tabbe for Tyrkia hvis spørsmålet i det hele tatt blir stilt i framtida, mener han.

- Jeg vil tippe at det er det diskusjonene mellom Erdogan og hans rådgivere handler om akkurat nå, sier Neumann.

Diplomati-eksperten beskriver Tyrkias diplomatkorps som «velkjente for å være gode». Neumann lar seg derimot ikke imponere av Tyrkias president.

- Erdogan er en helt annen type. Han presser på til han får det som han vil, eller ikke, helt uten tanke om at man skal forhandle med de samme landene seinere. Det er ikke sånn man opptrer i en allianse. Der må man fire på noen ting, for å få andre ting i framtida. Frenetisk forsøker nok Erdogans diplomater å forklare ham hva diplomati egentlig går ut på, sier Neumann.

Både Jakobsen og Neumann tror konflikten mellom Tyrkia på den ene siden og Nato, Sverige og Finland på den andre siden, vil bli løst.

- Jeg vil bli veldig overrasket om ikke Sverige og Finland blir medlemmer av Nato, sier Jakobsen.

MØTE PRESSEN: Torsdag 22. desember holdt Russlands president en pressekonferanse. Der sendte han flere stikk mot Vesten. Video: Reuters. Vis mer

- Urealistisk å tro

NTNU-professoren beskriver Nato-medlemskap som «veldig viktig» for både Sverige og Finland.

- Tyrkia har ingenting grunnleggende mot at de blir Nato-medlemmer, men bruker anledningen til å se hva de kan få ut av det, sier Jakobsen.

- De kan jo si nei, men det vil være ødeleggende for Tyrkias posisjon innad i Nato. Vi må også huske på at Sverige og Finland i praksis har vært integrert i Nato lenge.

Og både Neumann og Jakobsen advarer mot å overdramatisere den nåværende konflikten internt i Nato.

- I en organisasjon så stor som Nato, vil det alltid være splittelse og uenighet. Det kan være skadelig at ikke alle trekker i samme retning, men det er også urealistisk å tro at alle Nato-land kommer til å gjøre det hele tida. Vi trenger ikke å overdrive denne splittelsen, sier Jakobsen.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer