- Gavepakke til store, profittdrevne konserner

SV-leder Audun Lysbakken reagerer sterkt på at Husbanken har utestående lån på til sammen cirka 5,7 milliarder kroner til landets fire dominerende barnehagekjeder.

BER REGJERINGEN RYDDE OPP: Audun Lysbakken mener det er en systemsvikt når store konsern stikker av med Husbankens billiglån og ber regjeringen rydde opp. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
BER REGJERINGEN RYDDE OPP: Audun Lysbakken mener det er en systemsvikt når store konsern stikker av med Husbankens billiglån og ber regjeringen rydde opp. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer

- Dette systemet er en gavepakke til de kommersielle gigantene. Det er det disse tallene viser, sier Lysbakken til Dagbladet.

Slik Dagbladet skriver mandag, har kjedene Læringsverkstedet, Trygge Barnehager, Norlandia og Espira halvparten av Husbankens utestående lån på 11,5 milliarder kroner til barnehageformål. De subsiderte lånene har typisk 30 års nedbetalingstid og renter på 1,6 prosent, godt under vanlige lån.

Også leder i Rødt, Bjørnar Moxnes er kritisk:

- Dette slår beina under hovedargumentasjonen til høyresida. De snakker på innpust og utpust om hvor store investeringer og hvor mye risiko disse barnehagekjedene tar og at de derfor må belønnes med millionprofitt. Her kommer det frem svart på hvitt at barnehagekjedene tvert imot subsidieres av gunstige lån fra staten, sier han.

- Uholdbart

Lysbakken mener det er gode grunner til å gi rimelige lån til å bygge barnehager, men at virkeligheten gjør at lånene nå har endret seg fundamentalt «fra å være en støtte for mange små, private som skulle sette i gang barnehager, til nå i praksis å bli en gavepakke til store, profittdrevne konserner».

- Jeg mener dette viser at i barnehagesektoren kan man i dag tjene store penger med veldig lav risiko, og hente ut stor profitt på fellesskapets midler. Det er uholdbart, for det er ikke det velferdskronene skal gå til. Løsningen på dette er et profittforbud, for i denne sektoren er det lettjente penger for de store, sier Lysbakken.

- Hva med denne ordningen spesifikt?

- Jeg vil helst at vi skal kunne fortsette å gi gunstige lån for å bygge ut barnehager i Norge, for vi vil jo ha barnehager. Men jeg mener at dette først og fremst viser hvor problematisk det er at vi ikke har et profittforbud. Så kunne man tenke seg andre regler for profittbarnehager, for eksempel, men det får de som forsvarer profitten eventuelt komme med, sier Lysbakken.

Utfordrer regjeringen

Han synes likevel ikke at ordningen med Husbank-lån til privat barnehageutbygging bør fortsette som den er.

- Jeg synes ikke det er greit at privat profitt subsidieres på den måten, men utfordringen går til regjeringen, med å stoppe denne systemsvikten, og den mest effektive måten å gjøre det på er et profittforbud, sier Lysbakken.

Han mener at stortingsflertallet har kommet på etterskudd i barnehagesektoren.

- Flertallet i norsk politikk har ikke vært villig til å handle når de har sett hvordan barnehagesektoren har endret seg. Vi har et regelverk som er tilpasset den utbyggingsfasen som vi fikk etter barnehagereformen, da veldig mange små, private aktører satte i gang og prisverdig bygget barnehager. Men det er ikke tilpasset det som er virkeligheten i dag, nemlig at noen store konserner samler stadig flere barnehager og oppkjøpsfond kjøper seg opp i barnehagesektoren og så videre, sier han.

Rødt-leder Moxnes mener det et noe mer enn svikt i systemene.

– Dette er ikke en systemsvikt. Dette er hvordan systemet er rigget for å gjøre det enkelt for velferdsprofitørene å berike seg selv på våre skattepenger. Systemet er selve problemet, derfor må vi få en lovgivning som sier nei til barnehageprofitt og tetter alle smutthull.

- Viktig for likestilling

Kommunalminister Monica Mæland forsvarer Husbank-lånene.

- Satsingen på barnehager var et viktig tiltak for økt likestilling og økt yrkesdeltakelse for kvinner, samtidig som fødselsraten kunne opprettholdes. Ordningen gjennom Husbanken har vært et av flere viktige virkemidler som flere regjeringer har brukt for å få bygget ut flere barnehageplasser, sier hun.

På spørsmål om ordningen bør gjennomgås, slik Lysbakken tar til orde for svarer hun med at tildelingen har gått kraftig ned de siste årene, ettersom barnehagedekningen er blitt bedre.

- Omfanget av ordningen vurderes årlig. Kunnskapsdepartementet har hatt forslag til nytt regelverk for private barnehager på høring. Dette forslaget rydder opp og strammer inn rammeverket for private barnehager. Vi ønsker et nytt og bedre regelverk som sikrer åpenhet og kvalitet, og at offentlige tilskudd kommer barna til gode, sier hun.

- Er det god samfunnsøkonomi å gi disse lånene til store private konsern?

- Vi trenger barnehageplasser til barna, og ønsker at familiene skal ha valgfrihet og fleksibilitet til selv å velge barnehage, da trenger vi et mangfold av barnehager, sier hun.