Gaver uten takk

Anne Enger Lahnstein er fortsatt skuffet over Thorbjørn Jagland. I nyttårsintervjuet med NTB gir hun klart uttrykk for at hun hadde trodd Arbeiderpartiet ville samarbeide med Bondevik-regjeringen etter at Jagland selv hadde kastet kortene. I stedet har hun opplevd at Jagland ikke var interessert i noe samarbeid. Derfor er tonen mellom dem så bitter, og hennes tillit til Jagland på et bunnivå.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Selvsagt er det forståelig at Lahnstein er både skuffet og det som verre er fordi regjeringen Bondevik er blitt presset til budsjettsamarbeid med høyresiden. Mye tyder på at slik vil samarbeidsmønsteret være så lenge Bondevik sitter, hvis da ikke Arbeiderpartiet innser sitt nederlag og svelger kontantstøtten. Dermed er den såkalte blokkuavhengigheten, en av sentrumsregjeringens pilarer og Lahnsteins grunntanker, ute av verden, i alle fall når det gjelder budsjettarbeidet. Resultatet er mer høyrepolitikk, ikke mindre, som Senterpartiet lovet.

  • Men dette taktiske havariet er blitt lettere å bære enn den avtroppende partileder Lahnstein kunne frykte. For hun fikk hjelp til å døyve smertene fra det mest uventede hold. Det skjedde under Arbeiderpartiets landsmøtehelg, da det var som mest kritisk for budsjettarbeidet, og Høyre var i ferd med å krysse selve hovedskillet i norsk politikk og gjeninnsette Jagland. I sin nå så berømte landsmøtetale brøytet Jagland nye veier i norsk politikk. Både under landsmøtet og særlig i ettertid er det mange som har forsøkt å forklare Jaglands høyrefrieri med den akutte budsjettkrisen vi da befant oss i.
  • Men slik var det jo ikke. Jagland snakket i mer langsiktige termer, og brukte verken «kriseforlik» eller liknende ord. Bare vel ett år tidligere hadde Jagland snakket om å danne en bred venstreallianse, så det var ikke rart mange ble forvirret. Hans gode venn og rådgiver Terje Rød-Larsen luftet riktignok tanken om høyresamarbeid i et intervju i Tidens Tegn omtrent samtidig, men det ble knapt lagt merke til. Nå har Rød-Larsen fått gjennomslag. Men forestillingen om norsk politikk inndelt i to blokker ble sterkt svekket. I stedet kappløp sentrum og Arbeiderpartiet mot høyre. Anne Enger Lahnstein hadde fått gratis hjelp til å komme ut av sitt dilemma og finne en bortforklaring på knefallet for Jan Petersen.
  • Men Jagland nøyde seg ikke med det. Han sendte også en julegave til Lahnstein. Hans utspill om ny EU-debatt burde ha tent et lys i Senterpartiet. Ingen sak kan samle velgere om partiet som vårt problemfylte forhold til Europa. Kanskje vil EU bli redningen allerede i lokalvalget til høsten? Når heller ikke denne saken ser ut til å fenge og bringe Senterpartiet på offensiven, skyldes det først og fremst regjeringsansvaret. Det gir visse grenser for frispill og egenmarkering. Så lenge EU-debatten dreier seg om tilpasninger, innordninger og renter, drevet fram av ja-flertallet på Stortinget og av media, vil Senterpartiet sitte i klemma.
  • Noen frykter at partiet er i ferd med å ødelegge sine muligheter til å mobilisere nei-sida neste gang, og det er det rene skrekkscenariet for fundamentalistene i Nei til EU, der Senterpartiet er rikt representert. De vet at et slagkraftig Senterparti er nødvendig for å holde oss utenfor EU. Det har to folkeavstemninger vist. Og Senterpartiet skal være en kamporganisasjon mot EU, ikke noe vanlig parti.
  • Når Lahnstein ved årets slutt likevel er så skuffet, skyldes det at hun ikke har vært i stand til å utnytte drahjelpen hun har fått. Forestillingen om blokkene er seiglivet, og motparten har lagt premissene for den nye EU-debatten. Hvis inntrykket av handlingslammelse får bre seg, og skylda legges på regjeringsdeltakelsen, kan det bli fristende å søke en død i skjønnhet for denne regjeringen. Det gjelder også for Venstre. Men det må skje på en sak som ikke virker splittende verken i partiene eller koalisjonen. Dessuten er det for tidlig å tenke i de baner ennå. Når regjeringen strakk seg så langt for å få til et budsjett, må den vel svelge et skytefelt i Østerdalen også?