VIL DU HJELPE? Denne peruvianske jenta var en av mange nødlidende etter et jordskjelv i 2007. Ny forskning viser at genene kan svare på om du er blant dem som gir eller ikke gir til trengende. Foto: Reuters
VIL DU HJELPE? Denne peruvianske jenta var en av mange nødlidende etter et jordskjelv i 2007. Ny forskning viser at genene kan svare på om du er blant dem som gir eller ikke gir til trengende. Foto: ReutersVis mer

Genene bestemmer om du gir penger til «fattige barn»

Banebrytende tysk forskning gir genetisk forklaring på nestekjærlighet. Svaret er at noen føler seg mer vel når de gir enn andre.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Hvorfor gir noen penger til «fattige barn i Afrika», mens andre helst vil beholde pengene sine selv?

Spørsmålet er naturligvis ikke nytt, men svaret forskere ved Universitetet i Bonn fant et nytt svar - i genene. Dette kommer fram i forskningsrapporten som er publisert i Social Cognitive & Affective Neuroscience.

- Spennende forskning Artikkelen viser at personer med genvarianten COMT-Val - «altruistgenet» - gir dobbelt så mye penger til et veldedig formål enn personer med genvarianten COMT-Met. Dette er første gangen forskere klarer å vise at altruistisk (nestekjærlig) adferd kan forklares ved hjelp av gener.

COMT-genet bestemmer hvor godt dopamin opptas i hjernen, personer med COMT-Val tar opp fire ganger så mye dopamin som personer med COMT-Met. Personer med COMT-Val føler seg rett og slett bedre når de gjør «gode gjerninger» enn personer med COMT-Met. Det er omtrent like mange med hver genvariant i befolkningen.

- Dette er veldig spennende forskning. Diskusjonen har alltid gått på et generelt nivå, om mennesker er egoistiske eller altruistiske. Det er imidlertid store individforskjeller, på det nivået har jeg alltid ment at genetikken kan ha mest å komme med på individnivå, sier professor i biologi ved Universitetet i Oslo, Dag O. Hessen, til Dagbladet.

Ga penger til fattig jente Bakgrunnen for undersøkelsen er kunnskap fra tvillingstudier, som viser at omlag 50 prosent av nestekjærlig adferd kan forklares ved hjelp av genene. Forskerne ønsket å finne ut hvilke gener som styrer denne adferden, og finne en logisk forklaring på det store spørsmålet om «hvorfor vi gjør gode handlinger».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forsøket som ble gjennomført involverte 100 studenter ved universitetet i Bonn, som ikke var klar over hva slags forsøk de var med på.  Studentene fikk utdelt fem euro for å delta i forsøket, men kunne tjene mer penger ved å huske lengre tallrekker. Dette for at de skulle føle at de hadde gjort en innsats for å få pengene.

Mot slutten av forsøket ble studentene presentert for reklamemateriell for en veldedig organisasjon, der det var bilde av en søt liten jente fra Peru, som trengte penger til skolegang.

Genene bestemte Deltakerne i forsøket fikk så beskjed om at de helt anonymt kunne gi en valgfri sum til jenta. Det deltakerne ikke visste var at de deltok i et eksperiment for å sjekke hvor gavmilde de var, for forskerne bak undersøkelsen hadde full oversikt over hvor mye hver enkelt student donerte.

Forskerne hadde også sikret seg en DNA-prøve fra studentene. Dermed kunne de vise sammenhengen mellom COMT-VAl-genet og gavmildhet.

21 prosent av studentene med COMT-VAL-varianten ga 100 prosent av det de fikk under forsøket, mens kun sju prosent av dem med COMT-Met-varianten ga alt de fikk.

- Studenter med COMT-Val-genet donerte i gjennomsnitt dobbelt så mye penger som personer med COMT-Met, forklarer Martin Reuter, forskeren bak undersøkelsen.

- Børshai eller hjelpearbeider Hessen mener at svaret på om vi er gavmilde eller gniene ligger i genene.

- Det er sannsynlig at det er genetiske føringer som bidrar til personlighetstrekk som om vi er kjipe og egoistiske, eller empatiske og altruistiske, sier biologiprofessoren.

- Tror du COMT-Val-varianten er overrepresentert i omsorgsyrker og blant mennesker som jobber i veldedige organisasjoner?

- Det hadde vært forferdelig interessant hvis man kunne gjøre den type screening på yrkesvalg - om man er børshai eller lavtlønnet hjelpearbeider. Det ville ikke overraske meg om man fant et genetisk mønster her.

- Men er personene med COMT-Val som gir penger til den fattige jenta i forsøket egentlig snille, når de gir fordi det får dem til å føle seg bedre?

- Det blir et definisjonsspørsmål. Det er mange undersøkelser som viser at man føler meningsfullhet og blir glad når man gir. Det går tilbake til «den største gleden en kan ha, er å gjøre andre glad». Det er et egoistisk aspekt ved det, siden man føler seg bedre. Evolusjonært er empati logisk, siden mennesket er et sosialt dyr, hele vår suksess er basert på at vi er sosiale.

Forklarer ikke alt - COMT-genet kan forklare hvorfor noen føler seg irritert hvis de må gi fra seg penger, mens andre føler seg varme og lykkelige. Det koker ned til at grunnen for altruisme er at man føler seg vel med det. Da kan man spørre filosofisk om det virkelig er altruisme, sier Hessen.

Biologiprofessoren minner tilslutt om at ikke alt har en genetisk forklaring.

- Tvillingstudier viser at det er 50 prosent arvbarhet på altruisme, undersøkelsen viser bare noe av det som utgjør de 50 prosentene som er bestemt av genene, og at en viktig bit av dette er dopaminreseptoren. Forskningsartikkelen endrer ikke på den allmenne oppfatningen om forholdet mellom arv og miljø, men det er veldig kult at man kan peke på ett sentralt gen som en konkret forklaring.

SIGNIFIKANT: Personer med COMT-Val-varianter av COMT-genet ga langt mer til et veldedig formål enn personer med COMT-Met. De svarte søylene som representerer Met-varianten, er overrepresentert blant dem som ga lite, mens blant dem som ga alt de tjente på å være med på et forsøk var det tre ganger så mange med Val-varianten.
SIGNIFIKANT: Personer med COMT-Val-varianter av COMT-genet ga langt mer til et veldedig formål enn personer med COMT-Met. De svarte søylene som representerer Met-varianten, er overrepresentert blant dem som ga lite, mens blant dem som ga alt de tjente på å være med på et forsøk var det tre ganger så mange med Val-varianten. Vis mer