Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Generalen og hans president

Colin Powell var avgjørende for George W. Bush i hans kamp for å bli president i USA. I dag er det andre rådgivere Bush heller låner øret til.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Da USAs høyesterett hadde sikret George W. Bush valgseier, inntraff en ny fase for den nyutnevnte utenriksminister Colin Powell. Foggy Bottom, utenriksdepartementets sete i Washington DC, virket plutselig uendelig langt borte fra Det hvite hus. De første månedene som president famlet og lette Bush etter sitt politiske tyngdepunkt og sin stemme, samtidig som han og rådgiverne dreide amerikansk politikk skarpt til høyre. I utenrikspolitikken betydde det tilbaketrekning på flere områder der Clinton-regimet hadde vært aktivistisk. Tydeligst kom dette til syne i Midtøsten-politikken, men snuoperasjonen ble gjennomført på bred front i nesten alle konfliktområder.

Powell vant en av sine første seire da han fikk Bush til å bryte sitt valgløfte om å trekke de amerikanske styrkene ut av nasjonsbyggingen på Balkan, uten at løftebruddet skadet Bush.

Professor Rice: Men tyngdepunktet i den utenrikspolitikken som ble igjen å føre ble ikke lagt til Powells departement, men til Det nasjonale sikkerhetsråd under Russlandsekspert Condoleezza Rices ledelse. Under valgkampen ble det klart at det ikke var forsvarssjefen fra Golfkrigen og den nasjonale sikkerhetsrådgiveren fra det forrige Bush-regimet som ga presidentkandidat Bush privattimer om verden slik den er og slik den burde være. Det var Rice.

Utspilt: Powells pinligste episode de første månedene etter valget, var da Rice dro alene til Moskva for å fortelle russerne om den nye kjernen i USAs utenrikspolitiske forhold generelt og Russland spesielt: rakettskjoldet som kom til å undergave hele avtaleverket om nedrustning - det siste gjenværende område der Russland kan opptre med krav på stormaktstatus.

Bushs nærmeste i den saken var Rice og forsvarsminister Donald Rumsfeld, ikke Powell.

Ti uker etter terrorangrepene mot USA har Powell lykkes med et diplomatisk og utenrikspolitisk mesterstykke av avgjørende betydning for krigen mot terrorisme. I løpet av få dager sikret Powell støtte fra de viktigste aktørene i en bred, internasjonal koalisjon mot terrorisme. De to avgjørende triumfene var beslutningen som president Pervez Musharaf traff om at Pakistan skulle yte USA aktiv støtte og bistand, samt sikringen av Saudi-Arabias mindre åpne, men likevel aktive deltakelse.

Powell har klart å holde den usikre alliansen samlet, som han gjorde under Golfkrigen.

Tilbakeslag: Talibans raske fall har fjernet risikoen for at koalisjonen skulle gå i oppløsning under vekta av en langvarig stillingskrig. Men Talibans raske sammenbrudd da USA trappet opp bombekrigen, betydde et tilbakeslag for Powell i maktkampen i Bushs indre krets. Powells departement fikk først gjennomslag for en mer forsiktig bombekrig med størst vekt på presisjon og minimalt av sivile ofre. Den strategien førte til tap på propagandafronten i den muslimske verden, og Powells koalisjonsbyggverk knaket i de løse sammenføyningene.

Neste fase: Maktkampen rundt Bush gjelder nå neste fase i USAs krig mot internasjonal terrorisme der Powell vil bygge videre på den koalisjonen han har etablert. Rumsfeld og hans enda mer militante viseforsvarsminister Paul Wolfowitz vil derimot forlenge det amerikanske felttoget til Iran. Med al-Qaida brutt opp og Taliban brutt ned, er Saddam Hussein nå øverst på USAs liste over terrorister og deres støttespillere.

Bushs siste uttalelser om å føre krigen videre til nye land og mål, tyder på at Powells linje ikke har nådd fram hos Bush.

Powells utsatte tale om USAs nye Midtøsten-politikk er et annet tegn på at han ikke får det spillerom han ønsker: I talen fikk han ikke berøre spørsmål som Jerusalems status og flyktningenes rett til å vende tilbake.

Den linjen som ser ut til å gå tvers gjennom de store konfliktsakene i Det hvite hus, er at Bush lytter mest til den høyreradikale gruppen av rådgivere, ikke «venstreavvikeren» Powell.

Hele Norges coronakart