Generalens mareritt

Afghanistan og Irak viser at krigen ikke er vunnet fordi om landet er okkupert

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NORSKE SOLDATER forsvarte seg godt i Meymaneh i Afghanistan. Men de hadde også flaks, og kunne lett ha tatt tap i egne rekker. De skjøt mot motstandere som angrep med automatvåpen, håndgranater og molotov-cocktails. På et særlig kritisk tidspunkt forsøkte angriperne å rulle inn tønner med bensin som ville ha satt fyr på hele leiren dersom angrepet hadde lyktes.Skarpskytteren som ble utplassert på taket tidlig under angrepet, ble truffet av ei kule bare noen minutter etter at han gikk i stilling. Han ble såret, men overlevde takket være kevlarhjelmen.

DET KUNNE gått mye verre. Tilfeldigvis var patruljelaget bestående av kystjegere som er en spesialtrent styrke, på plass i forlegningen da angrepet kom. Angrepet kunne like gjerne ha skjedd på et tidspunkt da alle patruljelagene var ute i felt, med bare stabspersonell til å forsvare forlegningen.Situasjonen var alvorlig, kanskje kritisk, før de britiske forsterkningene kom fram nesten fire timer etter at nordmennene ba om hjelp. Slike unnsetningsoppgaver blir nå overtatt av Telemarkbataljonen i Camp Nidaros utenfor Mazar el Sharif.De norske soldatene i Meymaneh skjøt på angriperne med skarp ammunisjon. Det er sannsynlig at flere mistet livet. Det vet forsvarsledelsen. Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og statssekretær Espen Barth Eide vet også at Géneve-konvensjonene forplikter Norge til å rapportere så nøyaktig som mulig antall døde og skadde i kamphandlinger. USAs militære styrker har sluttet å oppgi tall på falne fiender. Norske myndigheter bør ikke følge dette eksemplet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

SOLDATENE i Meymaneh er en del av ISAF-styrken i Afghanistan. ISAF er en NATO-operasjon med mandat fra FN. Formålet med utplasseringen i Meymaneh er å styrke autoriteten til Afghanistans sentrale myndigheter utenfor Kabul. I forlengelsen av det militære nærværet skal det bygges opp et sivilt samfunn med et ukorrupt politi, uavhengige domstoler og en pålitelig sivil administrasjon.Det har manglet planer, penger og mannskap til dette arbeidet både i Afghanistan og i Irak. Rapportene som britiske offiserer og administratorer sendte hjem i ukene like etter invasjonen i Irak for tre år siden, avslører at amerikanerne var uforberedt på okkupasjonen. De pensjonerte generalene som skulle administrere landet, begikk en serie tabber og feilvurderinger. Generalene i aktiv tjeneste som hadde erobret landet under Tommy Franks kommando, var mest interessert i å trekke styrkene ut igjen så raskt som mulig.

NÅ INNRØMMER president George W. Bush at Irak trues av borgerkrig. For ti måneder siden sa visepresident Dick Cheney at opprøret i Irak var gått inn i sin siste fase før det ble knust. 70 prosent av amerikanerne tror ikke at Bush har en plan for Irak.Før angrepet i Meymaneh var det helt rolig rundt den norske forlegningen som er vanskelig å forsvare der den ligger midt inne i byen med en forlatt, tidligere sovjetisk militærforlegning som nærmeste nabo. Norsk militær etterretning tror at nabohuset nå disponeres av Abdul Rashid Dostum som er den dominerende krigsherren i området. Det skjer ikke noe organisert og voldelig her uten at han vet om det, og enten selv står bak eller har godkjent andres planer.

MEN INGEN nordmenn kan henvende seg til Dostum for å stille spørsmål. Slikt må i tilfelle opp på president Hamid Karzais nivå siden Dostum er en sentral spiller i det ugjennomtrengelige som er afghansk politikk.De nær 600 norske soldatene som utplasseres i Meymaneh, Camp Nidaros og i Kabul, skal tjenestegjøre i noe som er både fotsoldaters og generalers mareritt: Den personen som får hjelp om dagen til å løse et hverdagslig problem, er kanskje geriljasoldat og fiende om natta. Han som gir kommandoer om natta, sitter kanskje i presidentens regjering om dagen. Truslene er uoversiktlige og flytende.Når de øverste generalene i NATO møtes for å drøfte situasjonen i Afghanistan, må de konstatere at det meste av den sivile innsatsen som skulle følge de utplasserte styrkene, er uteblitt. Den vanlige afghaner har liten eller ingen glede av NATO-soldatene. Generalene rapporterer til politikerne at denne situasjonen er «en motorvei til ingensteds». Og det finnes ingen plan med en dato for når denne operasjonen kan avsluttes og soldatene reise hjem.

SPØRSMÅLET som afghanere stilles overfor er de samme som al-Qaida stiller i Irak: Vet folk om utlendingene er her til neste år? Svaret er nei, men folk vet at Taliban og al-Qaida fortsatt vil være der til å hevne seg på de som samarbeidet med utlendingene.Oppdraget går ut på å bidra til å bygge en nasjon med demokratiske institusjoner. Soldatene skal gjøre det som George W. Bush avviste under valgkampen i 2000 da han sa at amerikanske marinesoldater ikke skulle brukes til å følge barn til skole i Kosovo. De skulle vinne kriger.Afghanistan og Irak viser at krigen ikke er vunnet selv om landet er okkupert. Krigen fortsetter under andre navn som opprør og uro, og norske soldater som blir sendt til Afghanistan, sendes i krig.