Generalens tap i Pakistan

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Kongens parti har tapt», lyder det i den islamske republikken Pakistan. Velgerne har først og fremst stemt mot general Pervez Musharraf, som kom til makta ved et kupp i 1999 og fram til nå har styrt landet som et «opplyst» enevelde. Hans parlamentariske støttespillere i den ene greina av Pakistans Muslimske Liga, PML-Q, har lidd et sviende nederlag. De føydale høvdingene i «Kongens parti» har ydmykende falt den ene etter den andre.

Men lederen for partiet sier de «godtar utfallet med åpent hjerte» og vil sette seg på opposisjonens benkerader. Musharraf har sagt seg rede til å samarbeide med hvem som enn vinner. Dette er et nytt trekk ved den politiske kulturen i landet, som sies å vise at Pakistan modnes for demokratiet.

Pakistans Folkeparti (PPP) har seilt på bølger av medfølelse for sin drepte leder, Benazir Bhutto og blir landets største parti. Men den største overraskelsen kommer fra tidligere statsminister Nawaz Sharif, Bhuttos gamle erkemotstander, og hans grein av Pakistans Muslimske Liga, PML-N. Partiet følger hakk i hæl etter PPP, og sammen er de to partiene fire ganger så store som Musharrafs venner i PML-Q. Spørsmålet er hvordan de kan lede landet inn på en ny vei i samarbeid.

Sharif stiller et ufravikelig krav om å gjeninnsette dommerne i Høyesterett som Musharraf avsatte av frykt for å ikke få godkjent gjenvalget som president. Så blir det opp til Høyesterett

å avgjøre om gjenvalget skal oppheves. Om Musharraf får sitte, så må han uansett finne seg i en lagt mer tilbaketrukket rolle.

I nordvest har de ytterliggående religiøse tapt, og det sekulære partiet Awami har gjenvunnet sin styrke. Dette, og med PPP og PML-Q på taburettene, innvarsler en ny politikk overfor de hellige krigerne langs grensa til Afghanistan. USA har hatt en Musharraf-politikk, der Bhutto skulle inngå som støtte. Bhutto er død, Musharraf har tapt. USA må nå lage en Pakistan-politikk.