Genistrek ga 28 milliarder

Norske politikere skjøt gullfuglen da de bestemte seg for å plassere oljeformuen i aksjer på verdens børser. Sjakktrekket har så langt sikret Norge en ekstragevinst på 28 milliarder kroner!

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En del politikere var skeptiske til å gamble med norske oljekroner. Likevel ble det vedtatt at oljefondet fra begynnelsen av 1998 ikke bare skulle bestå av sikre og trauste obligasjoner, men også av aksjer. Milliarder ble derfor pøst ut på verdens børser.

Oppsiktsvekkende

To år og tre måneder seinere kan man konkludere at avgjørelsen har vært svært lønnsom. Det viser en utregning Dagbladet har fått gjennomført. Dersom politikerne hadde sagt nei til aksjer og i stedet plassert alle pengene i obligasjoner, ville Norge gått glipp av en ekstrainntekt på hele 28 milliarder kroner. Tallet er oppsiktsvekkende høyt, og skyldes i hovedsak at aksjer i 1999 var langt mer lukrative enn obligasjoner.

Advarer

Direktør Knut N. Kjær i Norges Banks Kapitalforvaltning, som forvalter oljefondet, går god for tallet. Han advarer likevel mot overdreven optimisme for resultatene framover:

Stor spekulant

- Avkastningen på aksjer har i dette tidsrommet vært uvanlig høy. Tilsvarende har avkastningen på obligasjoner vært unormalt lav. Det er med andre ord lite sannsynlig at den store forskjellen i avkastning på aksjer og obligasjoner vil fortsette i lang tid framover. Ved utgangen av mars hadde oljefondet vokst til 264 milliarder kroner. Før året er omme, regner regjeringen med at det er mulig å plusse på 100 milliarder til. Minst. Mesteparten av pengene er plassert i obligasjoner (ca. 60%), resten har Statens Petroleumsfond kjøpt aksjer for. I alt består aksjeporteføljen av mer enn 2000 selskaper fordelt på 21 land.