Genmaten - farlig eller ikke?

Forskerne er uenige. Noen mener at gen-tomatene hverken er helsefarlig eller miljøskadelig. Skeptikerne sier at argumentasjonen var den samme om både atomkraft og p-piller. De mener at det er ingen kan gi garantier. Hva skal vi forbrukere tro? Dagbladet bringer i dag de viktigste spørsmål og svar om genmat - med utgangspunkt i lekfolkskonferansen som pågikk i Oslo sist helg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

· Hva er genmodifisert mat?

· Matvarer kalles genmodifiserte dersom de ved hjelp av genteknologi får forandret sitt genetiske materiale. Alle organismer, enten de er planter eller dyr, har unike og forskjellige egenskaper som ligger lagret i arvematerialet (genene). Ved genmodifisering flyttes det genet som inneholder en ønsket egenskap fra en organisme over til en annen organisme.

· Andre brukte ord for genmodifisering er genmanipulering og genfiksing.

Hva er hensikten med å genmodifisere kulturplanter som mais og soyabønner?

· Både mais og soyabønner er svært viktige ernæringskilder og handelsvarer på verdensbasis. Det er om å gjøre å få så store og sykdomsfrie avlinger som mulig. Genteknologien er brukt til å utvikle insektresistent mais. Dette er gjort ved at det er satt inn et gen fra en vanlig jordbakterie som lager gift som skadeorm på mais ikke tåler.

· Flere andre viktige kulturplanter har også fått overført bakterie- gener som gir motstandsdyktighet mot ulike ugrasmidler. Det betyr f.eks. at «gen-soyabønner» kan sprøytes med det alminnelige middelet Roundup uten at det går utover bønneplanten. Hvordan sprøytemiddelet virker på maten og helsa er en annen sak.

Hva slags genmodifisert mat er godkjent i EU?

· Raps og soya. Raps brukes til dyref�or og rapsolje til dressinger og andre matvarer. Soya brukes i en mengde matvarer. Men mange andre typer er under behandling. Utviklingen skjer raskt.

Vil genmodifiserte epler føre til at fruktdyrkerne i Hardanger bruker mindre sprøytemidler?

· Kanskje. Men graden av sprøyting i en bønneåker i varmere strøk behøver ikke bli mindre. Det kan like gjerne bli tvert imot: Bønneplantene tåler nå mer sprøyting.

De selskapene som satser stort på genteknologi, f.eks. Ciba-Geigy, produserer også sprøytemidler. Er ikke det et tankekors?

· Jo, det er det. De kan tjene enda mer penger på salg av sprøytemidler.

Kan genmodifisering også føre til bedre smak og kvalitet?

· Ja. Den mye omtalte amerikanske tomaten Flavr Savr er eksempel på det. Tomatplanten har fått ett av sine egne gener «snudd». Dette hemmer nedbrytingen av celleveggene, slik at tomaten får lengre holdbarhet. Den kan høstes når den er rød og smaksrik, samtidig med at den tåler lagring og transport. Vanlige tomater må høstes når de er grønne.

Når blir genmat å få kjøpt i Norge?

· I teorien når som helst. Den som vil selge «levende» varer som mais på boks eller tomater må søke Miljøverndepartementet om godkjenning. Det foreligger allerede 13 ulike søknader som har kommet via EU-systemet. Men usikkerhet omkring saksbehandling og sannsynlig politisk strid gjør at slike saker kan dra ut. Det er fritt fram for den som vil selge importert maismel eller soyaolje som er laget av genmodifiserte råvarer.

Båtlasten med genmanipulerte soyabønner som skulle til Denofa-Lilleborgs fabrikk i Fredrikstad, er kjent gjennom media. Hadde partiet kommet på markedet om ikke fabrikkledelsen selv hadde stoppet den?

· Nei. Denofa måtte ha søkt departementet om godkjenning først. Hva svaret ville ha blitt, er ikke godt å si. Det hadde mest trolig blitt et politisk spørsmål. Båten med bønnene hadde dessuten ikke lagt fra kai i USA.

Har Norge strengere lovgivning for genmat enn andre land?

· Nei. Genteknologiloven fra 1994 skal gi sikkerhet for helse og miljø, men er verken strengere eller mer liberal enn EUs regelverk. Men den norske loven har noen unike tilleggsbestemmelser: I formålsparagrafen står det at framstilling og bruk av genmodifiserte organismer skal foregå på en etisk og samfunnsmessig forsvarlig måte, og være i tråd med prinsippet om bærekraftig utvikling. Hva som er «bærekraftig utvikling» er høyst diskutabelt.

Bør genmat i norske butikker i Norge merkes?

· Ja, og det har Stortinget allerede vedtatt. Både råvarer og foredlede varer, altså både tomater og tomatpuré, skal merkes. Det er under vurdering hvor detaljert merkingen skal være. Skal f. eks pizza med slik tomatpuré kreves merket?

Er genmat like næringsrik som annen mat?

· Ja, undersøkelser av de få produktene som er på markedet i USA viser ingen forskjell fra tradisjonelt dyrket mat. Men Folkehelsa har bedt om dokumentasjon på at dette er tilfelle med soyabønner, raps og mais som ønskes markedsført i Norge.

Kan genmat være allergiframkallende?

· I utgangspunktet ikke mer enn annen mat. Men det kan ikke utelukkes. Hvert enkelt produkt må i så fall testes for allergener.

Hva skjer når kunstig innsatte gener tas opp av menneskekroppen?

· Genmat brytes ned i tarmen på vanlig vis. Men ingen kan garantere at «fremmede» gener i mat ikke kan påvirke kroppens bakterier og slik gjøre dem resistente mot f.eks. penicillin. En del genmat inneholder i dag antibiotikaresistente gener som bare har funksjon som hjelpende markør-gener. Men disse er ikke nødvendige. Det kan heller ikke utelukkes at genmodifisert mat kan produsere gift i menneskekroppen. Det er forsket lite på dette.

Hvorfor er det forsket så lite på mulige skadevirkninger av genmat?

· Fordi det ikke ligger penger og fortjeneste i det. Fortjenesten ligger i å fokusere på nytten. Det er først og fremst de store multinasjonale selskapene, altså privatkapital, som satser på forskning - på noe de tror kan bli kommersielt interessant.

Kan genmodifiserte kulturplanter i en åker gi uheldige virkninger på naturen rundt?

· Om dette strides forskerne. Mange biologer mener vi vet for lite om den økologiske risikoen vi løper ved å sette ut nye, transgene arter i naturen. Mens planteforedlings- og genforskere ofte ser mindre problemer.

· Det er neppe farlig for miljøet om vi får potetsorter som tåler frost. Potet er i utgangspunktet en fremmed plante i Norge og har ikke «spredd seg». Men å sette ut genmodifisert gran i Norge ville være betenkelig.

· Genmodifiserte organismer som settes ut i områder hvor de har nære slektninger, og som de kan krysse seg med, representerer en risiko, fordi de har en mer effektiv måte å spre sine gener på. Hva resultatet blir vet vi ikke før det har gått årtier eller århundrer. Det økologiske systemet og konkurranseforhold i naturen kan endres. Mange mener vi bør bruke «føre-var-prinsippet» og la tvilen komme miljøet til gode.

Kan vi få genmodifisert fisk eller kjøtt?

· Det er lite trolig med det første. «Superlaksen» finnes i Canada og Skottland, men det vil gå flere år før den eventuelt kommer i salg. Men vi kan få ost som er laget med enzym fra genmodifiserte mikroorganismer.