- Genøl, nei takk

Kent-Willy Pettersen (26) fra Trøgstad vil helst slippe å få servert øl brygget på genmodifisert gjær. Genølet vil trolig komme først til engelske puber - med bedre smak enn tradisjonelt øl.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Smaken på øl og ulike typer gjær er en hel vitenskap i seg selv. Det forskes derfor nå på å få fram en gjærtype som både virker raskt og gir godt øl. Genmodifisert gjær kan også få brødet til å heve seg raskere.

Gen-konferanse

Kent-Willy Pettersen er en av 16 «vanlige» nordmenn som har satt seg inn i hva genteknologi og mat er, og som i helga utgjorde folkepanelet i en offentlig lekfolkskonferanse om genmat i Oslo. I går kom «dommen» deres, og den var klar:

«Vi vil ikke ha genmodifisert mat.»

Her er folkepanelets viktigste råd til politikere, myndigheter og matvarebransje:

· Det er ikke behov for genmodifisert mat i Norge i dag, fordi utvalg, tilgang og kvalitet på vanlig mat er tilstrekkelig. Det er for mange usikkerhetsfaktorer knyttet til genmodifisering.

Dersom det likevel skjer en slik utvikling, anbefaler panelet følgende:

· For at forbrukerne skal få størst mulig nytte av genteknologien i tilknytning til mat, bør forbedring av næringsinnholdet prioriteres.

· Forskere bør i større grad konsentrere seg om hva som kan skje med kroppen vår når vi spiser genmodifisert mat.

· Gener som gir motstandsdyktighet mot antibiotika, må ikke brukes. Det finnes alternativer.

· Legg større vekt på hva økologene sier enn hva bioteknologene sier når det gjelder virkningen på natur og miljø.

· Behold prinsippet om sak-til-sak-godkjenning av genmodifiserte matvarer. Ikke la enkeltsaker gi «presedens».

· Matvarer som inneholder genmodifiserte produkter, skal merkes i størst mulig grad. Forbrukerne skal kunne velge den maten de vil spise.

· En må være villig til å bruke vetoretten for å hindre import av genmatprodukter til Norge. Ved en eventuell import må norske myndigheter vektlegge hva som gagner «bærekraftig utvikling» og «samfunnsmessig nytte» - uttrykkene som brukes i genteknologiloven.

Flytter grenser

· Panelet er imot at genmodifisering av dyr inngår i produksjon av mat, fordi vi ikke ser at det kan begrunnes ut fra nyttehensyn i dag.

· Ved å forske på og å ta i bruk denne teknologien flytter vi grenser, også i historisk sammenheng, og dette kan føre til endringer i vårt forhold til oss selv og naturen.

· Forskere tilknyttet offentlige institusjoner må få rammebetingelser som gjør det mulig både å fortsette grunnforskningen, og å drive oppfølgingsforskning på genmodifisert mat.