George er den første som har tatt reisen ned i det brennende synkehullet «Døren til Helvete». Det kostet ham nesten livet

«Alle alarmene hylte».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Da russiske arbeidere fra det tidligere Sovjetunionen i 1971 boret etter olje i Karakum-ørkenen (nå i Turkmenistan) fikk de ansatte på riggen seg en skikkelig overraskelse. Plutselig åpnet det seg et enormt synkehull som svelget hele boreriggen.

Heldigvis gikk ingen liv tapt i ulykken, og av frykt for at giftige gasser skulle sive ut av hullet bestemte ingeniørene seg for å brenne de vekk. De regnet med at det skulle ta noen dager, kanskje toppen et par uker. Men den gang ei - det brenner den dag i dag.

Noe eventyreren George Kourounis er godt fornøyd med.

- Som en jetmotor Kanadieren har i en årrekke hatt som levebrød å oppsøke de mest ekstreme stedene på jorda, og i fjor sommer sto synkehullet «Darvaze» for tur. På folkemunne døpt «Døren til Helvete».

Nå forteller han til Dagbladet at turen ned i det brennende infernoet er det mest ekstreme han har gjort.

- Dette er noe jeg har hatt lyst til å gjøre lenge. Det tok omtrent to år før jeg klarte å sette sammen det riktige teamet, sier han.

- Hvordan vil du beskrive opplevelsen?

- Varmt!! Nei, fra spøk til alvor, det var ekstremt skremmende. Å stå der på kanten for første gang - det var skummelt. Lyset fra flammene lyste opp nattehimmelen, og lyden er vanskelig å beskrive. Det høres ikke ut som et leirbål i det hele tatt. Mer som en jetmotor.

Kraterets sentrum Han forteller videre at de etter flere dager med forberedelser omsider fant ut hvordan de skulle gjøre det. De skulle trekke et tau som tåler høye temperaturer over midten slik at han ble sluppet ned i kraterets sentrum hvor det var et lite område som var fritt for flammer.

- Det var ekstremt skremmende da jeg tok det første skrittet ut fra kanten og la all min vekt på tauene for første gang. Da var det for sent å snu. Selv om jeg hadde utstyr som skulle beskytte meg, var det ingen garanti for at det ville være nok. Jeg vet kanskje mer om det krateret enn noen andre i verden, men det er likevel så mange faktorer man ikke kan gardere seg mot, sier Kourounis.

DØREN TIL HELVETE: Kanadieren George Kourounis har i en årrekke hatt som levebrød å oppsøke de mest ekstreme stedene på jorda, og i fjor sommer sto synkehullet «Darvaze» for tur. På folkemunne døpt «Døren til Helvete». Foto: George Kourounis
DØREN TIL HELVETE: Kanadieren George Kourounis har i en årrekke hatt som levebrød å oppsøke de mest ekstreme stedene på jorda, og i fjor sommer sto synkehullet «Darvaze» for tur. På folkemunne døpt «Døren til Helvete». Foto: George Kourounis
DØREN TIL HELVETE: Kanadieren George Kourounis har i en årrekke hatt som levebrød å oppsøke de mest ekstreme stedene på jorda, og i fjor sommer sto synkehullet «Darvaze» for tur. På folkemunne døpt «Døren til Helvete». Foto: George Kourounis
DØREN TIL HELVETE: Kanadieren George Kourounis har i en årrekke hatt som levebrød å oppsøke de mest ekstreme stedene på jorda, og i fjor sommer sto synkehullet «Darvaze» for tur. På folkemunne døpt «Døren til Helvete». Foto: George Kourounis
DØREN TIL HELVETE: Kanadieren George Kourounis har i en årrekke hatt som levebrød å oppsøke de mest ekstreme stedene på jorda, og i fjor sommer sto synkehullet «Darvaze» for tur. På folkemunne døpt «Døren til Helvete». Foto: George Kourounis
DØREN TIL HELVETE: Kanadieren George Kourounis har i en årrekke hatt som levebrød å oppsøke de mest ekstreme stedene på jorda, og i fjor sommer sto synkehullet «Darvaze» for tur. På folkemunne døpt «Døren til Helvete». Foto: George Kourounis
DØREN TIL HELVETE: Kanadieren George Kourounis har i en årrekke hatt som levebrød å oppsøke de mest ekstreme stedene på jorda, og i fjor sommer sto synkehullet «Darvaze» for tur. På folkemunne døpt «Døren til Helvete». Foto: George Kourounis
DØREN TIL HELVETE: Kanadieren George Kourounis har i en årrekke hatt som levebrød å oppsøke de mest ekstreme stedene på jorda, og i fjor sommer sto synkehullet «Darvaze» for tur. På folkemunne døpt «Døren til Helvete». Foto: George Kourounis

- Hva tenkte du når du sakte men sikkert ble sluppet ned i infernoet?

- Først og fremst lurte jeg på hva i helvete jeg hadde rotet meg bort i. Jeg prøver alltid å presse mine egne grenser og stadig prøve mer ekstreme steder, og dette var definitvt det tøffeste jeg hadde gjort så langt. Heldigvis hadde jeg mye å passe på på veien ned, så jeg rakk ikke å bekymre meg før jeg var nede. Det var spektakulært.

- Alle alarmene hylte Spektakulært til tross, man skal ikke ta lett på elementene og kreftene som er i sving på noen av jordens mest ekstreme plasser. Det fikk også Kourounis merke.

Etter å ha samlet en rekke prøver og målt bakketemperaturer opp mot 400 varmegrader holdt det på å gå galt.

- Mot slutten av oppdraget - det hadde kanskje gått 14 minutter - så begynte gassensoren på drakta mi å pipe. Det vil si at det er en veldig høy konsentrasjon av gass rundt meg, enten metan eller karbondioksid. Det var egentlig greit fordi jeg hadde min egen lufttank, men når alarmen sa ifra om at den i tillegg snart var tom tenkte jeg: «Nå må jeg komme meg ut herfra».

- Jeg sa ifra til gutta på toppen at de skulle taue meg opp. Jeg var helt utslitt av varmen og hadde ikke lenger kontroll da det var kollegene mine som styrte oppturen. Det eneste jeg kunne gjøre var å slappe av så godt jeg kunne, og ikke bruke opp alt oksygenet. Alle alarmene hylte, sier Kourounis.

DØREN:  Kanadieren har i en årrekke hatt som levebrød å oppsøke de mest ekstreme stedene på jorda, og i fjor sommer sto synkehullet «Darvaze» for tur. På folkemunne døpt «Døren til Helvete». Foto: George Kourounis
DØREN: Kanadieren har i en årrekke hatt som levebrød å oppsøke de mest ekstreme stedene på jorda, og i fjor sommer sto synkehullet «Darvaze» for tur. På folkemunne døpt «Døren til Helvete». Foto: George Kourounis Vis mer
BRENNER FORTSATT: Da russerne i 1971 boret etter olje i Karakum-ørkenen i 1971 fikk de ansatte på riggen seg en skikkelig overraskelse. Plutselig åpnet det seg et enormt synkehull som svelget hele boreriggen. Foto: George Kourounis
BRENNER FORTSATT: Da russerne i 1971 boret etter olje i Karakum-ørkenen i 1971 fikk de ansatte på riggen seg en skikkelig overraskelse. Plutselig åpnet det seg et enormt synkehull som svelget hele boreriggen. Foto: George Kourounis Vis mer