Geriljakrig på bortebane

Miljøvernminister Børge Brende vil støtte russiske miljøvern-organisasjoner for at de skal være i bedre stand til å være vaktbikkjer ovenfor egne myndigheter. På godt norsk heter det geriljakrig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

MURMANSK/ARKHANGELSK (Dagbladet): Med stor energi og entusiasme har Børge Brende styrt norsk miljøpolitikk i ett år:

  • Han presser Storbritannia høyt på banen når det gjelder utslippene fra atomrenseanlegget i Sellafield.
  • Han var en av nøkkelspillerne for at ikke miljøkonferansen i Johannesburg skulle ende i total fiasko.
  • I den grad det var noe jomfruelig igjen av ham, så mistet han den siste rest av dyd da han i forrige måned for første gang inspiserte det nordvestlige Russland og fikk vite om storstilte planer for en utskipingshavn for olje, som kan gjøre norskekysten til en ny Suez-kanal.

    NORDVEST-RUSSLAND er Norges utvilsomt aller største miljøutfordring i utlandet. Her diskuterer Brende miljøproblemene og mulighetene i Nordvest-Russland med Dagbladet.

    - Noe av det viktigste vi kan gjøre, er å skape en økologisk bevissthet i det nordvestlige Russland. Jeg vil gi mer støtte til russiske miljøvernorganisasjoner for at de skal være vaktbikkjer i forhold til egne myndigheter og bedre i stand til å skape debatt og sette miljøvern på den politiske dagsordenen.

    I Arkhangelsk takker Maria Smirnova og Ludmila Afanaseva fra organisasjonen Aeta, som samarbeider med Miljø og ungdom i Norge, ja til invitten fra Brende.

    - Vi tar utfordringen med å være vaktbikkjer og forsøke å skape debatt, men vi vil stå helt fritt til å mene hva vi vil. Vi mener for eksempel at det er galt av den norske regjeringen å gi støtte til modernisering av atomkraftverket på Kola, sier Smirnova.

    EN BEKYMRET BRENDE får høre om konkrete planer om to nye atomkraftverk i Arkhangelsk-området. Alle politiske vedtak er gjort, sier Smirnova. Det står på finansieringen, og dermed tyder mye på at planene forblir planer.

    - Dette er et bilde på problemene vi står overfor. Samtidig som vi begynner å nærme oss konkrete løsninger i arbeidet med å rydde opp i atomsøpla etter Sovjetunionen, så skaper russerne selv nye miljøproblemer. Russerne kan ikke vente at vi skal rydde opp i de gamle problemene mens de selv skaper nye. I framtida vil jeg kreve to ting: at et Russland i økonomisk vekst selv betaler mer for oppryddingen, og jeg vil ha en forståelse for at norske bekymringer tas hensyn til, sier Brende.

    Brende roser det regionale samarbeidet i nord mellom de tre nordnorske fylkene, og Murmansk- og Arkhangelsk-fylkene, og sier at uten dette engasjementet ville man ikke ha kommet dit man faktisk er.

    For det er flere ting å glede seg over i det norsk-russiske miljøsamarbeidet.

    - Jeg har sett omfanget av problemene, og det er enormt. Men jeg har også sett at noe gjøres for å rydde opp. At vi nå har en avtale med russerne om å fjerne det kjernefysiske avfallet i båten «Lepse» i Murmanskfjorden uten å betale avgifter og være ansvarlig hvis noe går galt, er veldig viktig, sier Brende.

    «LEPSE» ER ET gjennombrudd i miljøsamarbeidet med Russland. Båten er stappet full av brennstaver fra Sovjetunionens første atomisbryter «Lenin», og ligger som en rusten miljøbombe i Murmanskfjorden. Etter år med krangel godtok til slutt russiske myndigheter at de som finansierer og gjennomfører møljøoppryddingen ikke skal være erstatningsansvarlige hvis noe går galt. Avtalen om Operasjon Lepse ble undertegner under Brendes besøk i forrige uke og gjør Norge, Nederland, Frankrike og EU-kommisjonen til de store bidragsyterne.

    Striden om ansvaret hvis ulykken er ute, har forsinket opprydningsarbeidet med mange år.

    - Jeg tror og håper at avtalen om «Lepse» vil skape presedens for andre prosjekter, sier Brende. Guvernør Jurij Jevdokimov i Murmansk er enig, selv om han fortsetter å argumentere for at operatører og sponsorer skal betale ved ulykker, og understreker at det er i Moskva og ikke i Murmansk slike spørsmål avgjøres.

    Børge Brende beskriver det også som et gjennombrudd at norske og andre lands forskere slipper til i Andrejevabukta, der store mengder kjernefysisk avfall er helt uforsvarlig lagret. Noen få mil fra grensa til Norge er et atomlagringsanlegg bygd på leirgrunn som er i ferd med å skli ut. Å rydde opp i Andrejevabukta haster, og Brende håper på en avtale som med «Lepse» for å komme i gang.

    DET TREDJE GLEDELIGE trekket ved miljøsamarbeidet mellom Norge og Russland er at utslippene fra Nikel skal reduseres fra 150000 tonn svoveldioksid til 12,5 tusen tonn i året, og at bedriften skal betale mesteparten, sier Børge Brende. På sitt høyeste var utslippene 250000 tonn.

    - Men det er et men?

    - Ja, det er et stort men. Planer for nye kjernekraftverk på Kola er ett. Frakt av enorme mengder olje fra de rike oljefeltene i det russiske nord er et annet, sier Brende.

    NYHETEN OM AT de fire største russiske oljeselskapene planlegger å knytte oljeledningsnettet i Russland til en ledning som skal ende ved et utskipingsanlegg i Murmanskfjorden, kom brått på Brende. Han frykter at økonomiske interesser vil være helt overordnet, og at man starter storstilt utskiping av olje før man har på plass et forsvarlig apparat for å rydde opp hvis et skip skulle forlise.

    Utskipingshavna vil gjøre den værharde norskekysten til en av verdens mest trafikkerte ruter for transport av olje.

    - Dette har vi ikke oversikt over, sier Brende.