Geysir revolusjon?

Kan snøballkasting, tromming, og bråk med gamle gryter få regjeringen på Island til å gå av? Nær 65 prosent av befolkningen håper det.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I mer enn to måneder har islendingene hver uke samlet seg i parken foran Alltinget for å kreve regjeringens avgang. Hittil har demonstrasjonene vært fredelige, men i løpet av denne uka har islendingene møttes i parken oftere enn hver lørdag, og stemningen er blitt langt mer aggressiv. «Våpenarsenalet» er også blitt mer variert. Fra tromming og snøballkasting har demonstrantene utvidet med egg, grønnsaker, råtten frukt og gamle sko, som de kaster mot parlamentet.

Onsdag angrep demonstrantene statsminister Geir Haardes bil med egg og slag mot bilpanseret, men ingen ble arrestert etter dette opptrinnet. Reykjavíks politimester Johann Thorrison tok det hele med stor ro. Han noterte at det fortsatt var litt turbulens blant demonstrantene, men sa at politiet ville forsøke å ta det med ro ettersom demonstrantene bare kaster snøballer og bråker med trommer og gryter.

Noen få brushoder har angrepet politiet, og blitt møtt med pepperspray og tåregass. Men bortsett fra disse få er de mellom 2000 og 6000 som har møtt fram hver uke i parken alminnelige voksne mennesker i alle aldrer. Det er folk som har mistet sparepengene sine, som har mistet jobbene sine, som ser pensjonene krympe til nesten ingenting, som har valutalån som på grunn av den svake islandske krona må betale 4-5 ganger mer for et lån som målt i islandske kroner er mangedoblet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De ser at arbeidsledigheten har økt med 45 prosent i november og desember. 40 prosent av husholdningene og 70 prosent av næringslivet er teknisk konkurs. Landets gjeld er nær seks ganger så høy som Islands brutto nasjonalprodukt, og tilsvarer 450 milliarder norske kroner. Det tilsvarer en gjeldsbyrde på nær 1,5 millioner norske kroner for hver eneste av Islands 319 000 innbyggere.

Og islendingene gir regjeringen skylda for elendigheten, og for at ingen land er så hardt rammet av finanskrisa som Island. Verre skal det også bli med en nedgang i BNP med 10 prosent i år.

I ettertid gir ledende økonomer islendingene rett. At Island ble et av finanskrisens første og største offer skyldtes ifølge økonomene en ineffektiv økonomisk politikk, og en misforstått krisehåndtering.

Den britiske økonomiprofessoren Richard Portes påpeker i en artikkel i Financial Times at da Glitnir Bank ble krisens første offer var banken, i likhet med Landsbanki og Kaupthing, solvent. Alle bankene kunne vise til gode resultater i første halvår, men da Glitnir ba om et kortsiktig lån i den islandske sentralbanken sa sentralbanksjef David Oddson nei. Oddson hadde før han tiltrådte som sjef i banken vært statsminister i 13 år.

Ifølge Porter var hans nei et resultat av politiske hensyn, teknisk inkompetanse, manglende markedsforståelse, og hans kommentarer seinere destabiliserende for Islands økonomi. Islandske bankers status som låntaker ble kraftig nedgradert. Dermed gikk det raskt utfor bakke. Tilgangen på penger tørket inn, bankene ble satt under administrasjon og krisen var et faktum. Det islandske næringslivet må også ta sin del av skylda for sine dobbeltroller i bank og butikk, og et eventyrlig låneopptak til internasjonal ekspansjon. I hovedsak mener likevel mange at sentralbanken og regjeringens håndtering må ta skylda for at det gikk så galt som det gjorde.

De ublodige protestene med snøballer, trommer, gryter, egg, frukt og gamle sko føyer seg pent inn i andre protester fra islendingene, som under «Torskekrigen» mot britene i 1973 og 1976. Da bombarderte islendingenes eneste fly britiske marinefartøyer med fiskeinnvoller og andre ekkelheter, og tok i bruk det gamle norrøne ritualet med å reise nidstang mot fienden, en stang som fikk et torskehode på toppen.

Hvis den folkelige protesten fører til regjeringens avgang vil Island bli det første landet i Vest-Europa som gjennomfører en «fløyelsrevolusjon»som fører til makthavernes fall. I Island vil det kanskje snarere være snakk om en Geysir-revolusjon. I hvert fall skal regjeringen være glad for at Island, som siste land i Europa vedtok en lov som forbød blodhevn i landet.