Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Gi 16-åringer stemmerett!

- Dagens ungdom er mer engasjerte og modne enn før.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I sommer raste debatten om hvorvidt 16-åringer bør gis stemmerett. Mange tok til orde for at 16-åringer ikke er modne nok til å være med på å fatte beslutninger om hvem som skal sitte med makta. Men er ikke dagens 16-åringer mer kunnskapsrike, i stand til å skaffe seg informasjon og dyktigere til å stå for egne meninger enn noen tidligere generasjon?

Så langt tilbake som i år 2000 vedtok årsmøtet i 4H Norge en resolusjon hvor vi krevde stemmerett for 16-åringer.

I 4H vet vi at ungdom som får ansvar, også viser seg ansvaret fortjent. Alle ungdommer som kan, vil og får mulighet, er i stand til å ta kloke avgjørelser.

Gjennom hele 4Hs 71-årige historie har medlemmene i alderen 10 – 19 år utgjort styrene i de lokale 4H-klubbene. Vi har nå 670 4H-klubber, hvor mer enn 4000 ungdommer har styreverv. Dette innebærer at det er medlemmene selv som har det reelle ansvaret for planlegging og gjennomføring av klubbens aktiviteter, for økonomistyring og møteledelse.

Vi har voksne klubbrådgivere som bidrar og legger til rette for at styret skal kunne gjøre jobben sin. Men til forskjell fra for eksempel idrett, korps og speidere, må klubbrådgiverne i 4H hvert år velges på nytt av årsmøtene i klubbene, der bare medlemmer har stemmerett. Årsmøtet godkjenner også årsmelding og regnskap, og velger styrets medlemmer. Mang en tøff valgkamp har vært gjennomført i 4H. I 4H lærer barn og unge demokrati i praksis!

4H-medlemmer er ikke forskjellig fra andre ungdommer. Evnene utvikles etter hvert som medlemmene våre møter utfordringer. Altså er det ikke bare 4H-ere som er modne for å stemme som 16-åringer, men alle andre som også er villige til å ta en utfordring.

Dagens ungdom er mer moden enn for bare noen få tiår siden.

Ungdommen slippes i større grad enn før til i samfunnsdebatten, og foreldrene har blitt flinkere til å ta den oppvoksende generasjonen på alvor i diskusjoner. I grunnskolen utvikles ungdom til å ha ansvar for egen læring. Verktøy som teamarbeid, prosjektarbeid, ungt entreprenørskap og opplæring i å forholde seg til informasjonsmangfoldet skaper ungdom som er langt bedre rustet til å møte hverdagen enn noensinne tidligere.

Skolevalgene følges med stor interesse av politikere og media. Det er fordi skolevalgene gir en viktig pekepinn på det endelige valgresultatet. Dette stemte godt også i år, og vi mener at dette tydelig viser at ungdom ikke lar seg påvirke av sterke populistiske strømninger eller hvem av medelevene på skolen som til enhver tid er kulest. Skolevalgene viser tvert i mot at ungdom i alderen 16–18 år er like reflektert som gjennomsnittsborgeren.

Vi har nettopp lagt bak oss et nytt lokalvalg, med en valgdeltakelse på kun 61,2 %. Hjemmesitterne er igjen det største partiet. Det gjøres ulike forsøksordninger for å øke valgdeltakelsen, fordi lav valgdeltakelse oppfattes som en trussel mot demokratiet. Forsøkene er for eksempel endrede valgtidspunkt og direktevalg på ordfører. Vi mener at det også bør gjøres en forsøksordning med senket stemmerettsalder.

Dagens ungdom er engasjerte. Det er få kampsaker i samfunnet der det ikke er ungdom som står i spissen. Ungdomsorganisasjonene er engasjert i saker som klimautfordringene, antirasisme og internasjonal solidaritet. Når det er ungdom som setter sakene på dagsorden, må også de samme ungdommene ha rett til å si noe om de samme sakene på valgdagen.

Senka stemmerettsalder vil være en styrke for demokratiet. Når samfunnsborgere blir introdusert til demokratiske rettigheter og plikter så tidlig som mulig, vil valgdeltakelsen bli høyere, og vi tror det vil gi enda større interesse for politisk arbeid. Politikerne lover mye for aldersgruppa 16-18 år, men blir sjelden holdt ansvarlig for sine løfter. Hvis 16-åringer får stemmerett, kan ungdom selv stille politikerne til ansvar for løftene som ikke blir fulgt opp.

Stemmerett ved 16 år vil være et viktig virkemiddel mot sentralisering og fraflytting fra distriktene. Medbestemmelsesrett skaper en sterkere tilknytning til hjemstedet. I denne alderen er ungdom i startgropa for valg av utdanning og yrke. Sterkere bånd til hjemstedet kan inspirere og motivere ungdom til å utdanne seg med tanke på ei framtid i hjemkommunen.

Ungdom er landets viktigste kapital for framtida, og det er ikke bare i 4H at ungdom viser at de er i stand til å utforme sin egen framtid. Når politikerne legger ned ungdomsklubber og reduserer støtten til frivillige organisasjoner, må ungdom selv ha mulighet til å fortelle hva som er viktig. Ungdom bør ha like mye rett til å påvirke eldreomsorgen, som pensjonister skal ha rett til å bestemme over ungdomspolitikk.

16-åringer bør få stemmerett. Siden det må en grunnlovsendring til for at 16-åringer skal få stemme ved stortingsvalg, må det derfor i første omgang fokuseres på en forsøksordning med stemmerett for 16-åringer ved neste kommune- og fylkestingsvalg. Kommunal- og regionaldepartementet bør derfor snarest starte arbeidet med å legge til rette for stemmerett for 16-åringer ved neste lokalvalg i 2011.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media