Gi barna dine livslyst

Dagens foreldre er altfor opptatt av å oppdra, stimulere, veilede og irettesette ungene sine, slik at de blir vellykkede og greier seg bra i skole og fritid. De glemmer å gi barna livslyst.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det mener organisasjonen Voksne for barn, som står bak et eget temahefte om den viktige livsgleden. De mener gleden vies for lite oppmerksomhet i dagens familier. I stedet dominerer maset, slitet og bekymringene. Enten fordi foreldrene vil gjøre barna mest mulig vellykkede og «riktige» - eller fordi de er så misfornøyde med sine egne liv at de ikke makter å formidle livslyst.

- Når foreslo du sist at ungene skulle lage hytte under kjøkkenbordet? Det hender det er lurt å kutte ut mas og heller gjøre noe uventet og morsomt sammen med ungene. Da vil de også høre på deg, sier høgskolelektor Berit Aanderaa ved Høgskolen i Vestfold.

Hun har nylig gitt ut boka «Ingen over, mange ved siden. Om å være foreldre i dag». Der utdyper hun hvor viktig det er å la barna ha en ordentlig, «barnslig» barndom med lek og fri livsutfoldelse, og å lære barna innlevelse uten altfor mye program og «deadlines».

Feil i fokus

Midt i all travelhet, aktiviteter og bekymringer for at ikke alt skal gå etter planen, er det lett å glemme livsgleden, mener Aanderaa.

- Hvordan skal barna få livslyst, lære å uttrykke glede og se det positive hvis de ikke ser at mor og far og andre voksne gjør det? Fortell barna om gode opplevelser du selv har hatt, og lær dem ordene som kan brukes til dette, råder Aanderaa.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Høyskolelektoren, som har hovedfag i barnehagepedagogikk, er bekymret over de mange barna som ikke blir stimulert til livslyst:

- Selv fagfolk kommer i fare for å fokusere mer på feilene enn på det som fungerer bra. Vi må ikke glemme gleden ved å ha barn og det å formidle glede og livslyst, å unne seg den gode latteren, den store undringen, leken, sier Aanderaa.

Hun mener det er lett å bli opptatt av å gjøre de «riktige tingene», og at andre skal synes du er bra nok, i stedet for se på dem og glede seg over det de er.

Aanderaa tror vi er for opptatte av å bruke pekefingeren, mens det unger trenger, er mer rom for livslyst, for vanlig samvær.

- Men foreldre er jo ofte travle og slitne, og mangler overskudd?

- Når vi er trette, er det vanskeligere å se etter det positive, og lettere å mase og kjefte. Skal vi få med oss gleden, må vi sørge for ikke å være så slitne, skaffe oss overskudd. Men husk at i familier flest er barna mye mer i sentrum enn før i tida. Statistikken viser at mødre i dag er sammen med barna sine tre timer mer om dagen sammenliknet med 50-åra, selv om de jobber ute, sier Aanderaa.

Uten selvtillit

Aanderaa mener barn i dag ofte blir bedømt etter hva de gjør og ikke etter hva de er, for alt skal telles og måles.

Hvem gir barna oppmerksomhet for en hyggelig tanke, eller at de greier å male himmelen i en spesielt nydelig blåfarge?

- Dette handler også om å verdsette en god personlighetsutvikling. Hvis ungene stadig går rundt med angst for ikke å holde mål, hindrer vi dem i utviklingen. Psykologer får til behandling barn som ikke har utviklet noe tillit til seg selv, fordi foreldrene har vært for opptatte av for eksempel skoleprestasjoner og glemt å se andre verdier hos barna. I noen familier er det en kamp mellom voksne og barn fordi foreldrene vil ha barna til å være noe annet enn det de er, sier Aanderaa.

Bruk humor

Aanderaa minner om at noe av det viktigste for å holde seg våken og glad sammen med barn, er humor.

- Vi må le med barn og av barn uten å gjøre narr av dem. Vi kan godt lære barn å le litt av seg selv også. Men da må vi også greie å ta oss selv på samme måte, le av oss selv, innrømme at vi er dumme og rare av og til, sier hun.

Å leke og tulle er herlig, synes Berit Aanderaa, og minner om at hvis barn skal lære å uttrykke glede, må de se mor og far og andre voksne gjøre det samme.

- Det er ikke barna det er noe i veien med. Er det noe som skal forandres, må vi voksne kanskje se på oss selv først, sier Aanderaa.

Hun tror at dersom vi gir litt mer rom for livsglede, vil de problemene vi ofte går rundt og tenker på, fortone seg som mindre alvorlige.