«Gi dykkerne oppreisning, Bondevik!»

TRONDHEIM/BERGEN (Dagbladet): Norske dykkemedisinere er samstemte i sin oppfordring til statsminister Kjell Magne Bondevik: Gjør slutt på uverdigheten og sørg for at skadde offshoredykkere og etterlatte får hjelp.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Professor Alf Brubakk, som leder den internasjonale Diving Medical Advicery Committee, forteller at hele fagmiljøet er enige om at dykkerne og deres familier burde slippe å slåss mot advokater, leger og trygdevesen.

- Dykkerne er relativt få. De gjorde en avgjørende innsats for nasjonen. De burde få oppreisning. Det skylder vi dem, sier landets fremste dykkemedisiner.

Han får støtte fra marinedykkerlege Svein Eidsvik på Håkonsvern og nevrolog Harald Nyland ved Haukeland sykehus.

- Henvis hit!

Professor Nyland og hans kolleger ved Yrkesmedisinsk avdeling leverte på forsommeren en omfattende rapport til staten om kartlegging av dykkerskader.

- Vi foreslår at alle skadde offshoredykkere undersøkes på Haukeland, slik at de er sikret profesjonell oppfølging. Hvis samtlige trygdekontorer og primærleger rundt om i landet får beskjed om å henvise dykkerne hit, vil de få standardisert utredning.

- Systemet er etablert. Ta det i bruk, oppfordrer nevrologen.

Den dykkemedisinske ekspertisen ved Haukeland ble etablert i 1982. Ukentlig oppsøkes Nyland av yrkesdykkere som har problemer med å forklare skadene sine for trygdevesenet.

- Ikke så rart, egentlig. Fordi skadene ikke er så åpenbare og fysiske som man er vant til. En lam arm eller et amputert bein er enklere å forholde seg til enn dramatisk redusert arbeidskapasitet, glemsel, hodesmerter, søvnløshet og angst.

- Men offshoredykkerne var de tøffeste mannfolkene i Norge. Ingen trenger å tvile på at de ville jobbe hvis ikke skader hindret dem. Derfor må leger og trygdefunksjonærer møte dem med respekt, ikke med skepsis, sier Harald Nyland.

Heltestatus

Dykkermedisiner Svein Eidsvik ha utdannet flere hundre dykkere ved Marinens dykkerskole etter at han kom til Håkonsvern i 1973. Mange av guttene hans fikk jobb i Nordsjøen. Eidsvik er rystet over den manglende sikkerheten og hvilke helsemessige påkjenninger offshoredykkerne ble utsatt for.

- Jeg har måttet ta dykkersertifikatene fra mange skadde. De kom tilbake som vrak til sjekk her hos oss. Men etterpå har ingen tatt ansvar for dem. De måtte klare seg sjøl. Sånt går faen ikke an, tordner Eidsvik.

- I England har offshoredykkerne heltestatus og begraves med æresseremonier som falne soldater. I Norge lar vi våre sprekeste menn gå for lut og kaldt vann. Jaggu ikke mye å være stolt av, sier Eidsvik.

Bondeviks ansvar

Kommandørkaptein Svein Eidsvik synes staten opptrer ynkelig.

- De skadde dykkerne burde få oppgjør på røde rappen. Før det er for seint.

- Det er snakk om småpenger i den store sammenheng. I hvert fall i forhold til hva karene har skapt av verdier med helsa som innsats. Så får heller staten krangle med operatørene om fordeling av skyld for sikkerhetssvikten.

Svein Eidsvik understreker at de skadde dykkernes uverdige situasjon ikke er ukjent for myndighetene.

- Vi har slått alarm gang på gang, sendt inn rapport etter rapport til Oljedirektoratet, uten at noe har skjedd. De har aldri lyttet til det dykkemedisinske miljøet. Nå er det på tide at statsminister Bondevik tar affære.

Farlig-fokus

Professor Alv Brubakk mener samfunnets manglende evne til å rydde opp etter olje-pionertidas dykkersynder bidrar til å spolere fagmiljøet og ødelegge rekrutteringen til yrket.

- Mye av det som skjedde det første tiåret tåler ikke nåtidas lys. Prosedyrene var dårlige, oppdragene risikofylte. Men dagens sikkerhet er en helt annen enn på 70-tallet.

Likevel er dykkerekspertisen i Norge i ferd med å forsvinne. I dag er det bare 20 norske dykkere igjen i Nordsjøen.

- Ingen vil bli offshoredykkere lenger. De er skremt bort. Hvem tør satse på et yrke med så sterk farlig-fokusering? spør Alv Brubakk.

Og fortsetter:

- Jeg har snakket med dykkere som nektes huslån, fordi banksjefene tror de har hjerneskader. Oljeselskapene kvier seg. Dermed ender vi opp med innleide utlendinger, som ingen har ansvar for å følge opp medisinsk.

Medfølelse

På 60- og 70-tallet førte en rekke dykkerulykker i Nordsjøen til tap av menneskeliv.

- Mer kunnskap og bedre prosedyrer har redusert farene, sier Brubakk.

- Den siste dødsulykken på norsk sokkel skjedde i 1987. Min vurdering etter å ha jobbet med dette i 20 år er at dagens offshoredykking kan gi moderate forandringer i hjerne og lunger som sannsynligvis har liten betydning for helsen.

Professor Alv Brubakk understreker at han er full av medfølelse overfor dykkerne som fikk en tragisk skjebne i startfasen av oljeeventyret.

- Når staten har gjort opp for fortidas synder, må vi rette blikket framover.

- Norge vil ennå i mange år være en viktig oljenasjon. Da kan jeg ikke skjønne annet enn at vi bør ta vare på kompetansen vår, slik at vi fortsatt er ledende på forskning og praksis innen offshoredykking. Det må da være mer fornuftig å satse på egen ekspertise enn å leie den inn? sier Brubakk.