Gi etter for hvem?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

President Gloria Macapagal Arroyo reddet livet til gisselet Angelo de la Cruz ved å trekke ut alle de 51 filippinske soldatene fra Irak. Det skjedde neppe uten smertefulle overlegninger i Manila. Hun ga etter for utpressing fra terrorister, lyder anklagen fra mange hold. Men fra USAs regjering hører vi påfallende lite offentlig refs. Washington ser ut til å ville dysse ned hele affæren. Grunnene kan være flere. Filippinene er en historisk og strategisk alliert av USA, og man ønsker ikke å skade forholdet når skaden først har skjedd. Et politisk oppstyr vil dessuten skape inntrykk av at «koalisjonen» i Irak slår sprekker.

Macapagal fant i alle fall ut hvilken høy politisk pris hun måtte betale på hjemmebane for å ofre «engelen på korset» for USAs skyld. Med andre ord har det altså sin pris å gi etter for press fra USA og gå med i en krig hvor ingenting står på spill for Filippinene.

I politikk og diplomati tas mange slags tvangsmidler i bruk. Før krigen i Irak, foran avgjørelsen i Sikkerhetsrådet, la USA et voldsomt press på de mindre medlemslandene for å få dem til å godkjenne en krig. Og Frankrike og Tyskland fikk sannelig merke pisken fra USA. Etter krigen presset USA sine venner verden over, ikke minst de svakeste, til å komme til Irak for å vifte med flagget. Og mange ga etter. Er dette legitimt diplomatisk press? Det har i alle fall en pris å gi etter for det.

Utpressing fra terrorister er noe annet. Ja vel. Men i politikk og diplomati må alt sees i en sammenheng. Israel har et helt pragmatisk forhold til dette og vurderer sak for sak. Myndighetene har gjentatte ganger latt seg presse av og forhandlet med grupper de kaller terrorister. Og mange lands regjeringer har betalt løsepenger i det skjulte. Når menneskeliv står på spill, har politiske ledere plikt til å vurdere alle utveier.

For president Macapagal vil det likevel bli vanskelig å redde alle filippinere i utlandet på denne måten. Hun har mer enn 1,7 millioner «pinoys» og «pinays» som fremmedarbeidere verden rundt, 4000 av dem i Irak og 900 000 i Saudi-Arabia.