-  Gi flyktningene mat, så vi kan snakke fred

Darfur: Over 1 million mennesker er på flukt. Mellom 50 000 og 80 000 er drept. Sjukdom og sult truer flere hundre tusen flyktninger. Dette er verdens verste humanitære katastrofe.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SUDANSKE MYNDIGHETER

og opprørslederne i Darfur sier de vil forhandle om fred. Men så lenge flyktningene ikke har nok mat, er det vanskelig til å snakke politikk, mener opprørerne.

-  Når folk dør i tusentall, er det liten vits i å snakke politikk, sier Khalil Ibrahim Mohammad, leder for opprørsgruppa Rettferdighets- og likhetsbevegelsen (JEM) i Darfur til Dagbladet.

Han har liten tiltro til lovnadene fra myndighetene i Khartoum, som sier de vil starte avvæpning av den regjeringsstøttede Janjaweed-militsen allerede i neste uke.

-  Regjeringen har selv trent og væpnet militsen, men de har ikke kontroll over dem. Janjaweed vil motsette seg avvæpning, og de har våpen nok, tror Ibrahim.

-  Regjeringen er redd for at Janjaweed-soldatene vil fortelle sannheten om hva de har vært med på. Mange av massedrapene er direkte ordre fra regjeringen, og dette vil de ikke at verden skal vite, mener opprørslederen.

LØRDAG BLE DET

imidlertid klart at partene i den 17 måneder lange borgerkrigen skal vende tilbake til forhandlingsbordet. Fredssamtalene skal finne sted i den nigerianske hovedstaden Abuja 23. august. Samtidig godtar Sudan at den arabiske Janjaweed-militsen skal avvæpnes innen 30 dager, slik Sikkerhetsrådet krever i en resolusjon som ble vedtatt i forrige uke.

Leder for en av de to opprørsgruppene, Sudans frigjøringshær (SLA/M), Abdel Wahed Mohammed al-Nur, tror regjeringen kan greie å overholde tidsfristen.

-  Det er tette bånd mellom dem, og det er regjeringen som gir Janjaweed våpen, sier al-Nur til Dagbladet.

Dersom det ikke er klare tegn til bedring innen tidsfristen, vil FN ta i bruk paragraf 41 som omhandler straffetiltak. Regjeringen i Khartoum sier de vil etterleve kravet, men at 90 dager er mer realistisk. Myndighetene har også godtatt at det sendes soldater fra Den afrikanske union (AU) for å beskytte våpenhvileobservatørene.

-  Tilstedeværelse av observatører og tilstedeværelse av beskyttelsesstyrker har vi ingen problemer med, sier utenriksminister Mustafa Osman Ismail. Men de afrikanske styrkene skal ikke sørge for sikkerheten i Darfur. Det er regjeringsstyrkenes oppgave, understreker Ismail, ifølge Reuters.

Det er bra at Den afrikanske union (AU) sier de skal sende om lag 2000 tropper til Darfur, mener opprørslederen i JEM. Men han tviler på at AU har ressurser nok til å greie oppdraget.

-  Folk blir fremdeles brent levende i landsbyer som angripes, mens kommisjonen fra Den afrikanske union (AU), som skal observere våpenhvilen, ikke har bensin til å kjøre dit overgrepene skjer. Det internasjonale samfunn må hjelpe til, mener Ibrahim i JEM.

Opprørslederne sier på telefon til Dagbladet at så lenge regjeringen ikke overholder våpenhvilen som ble undertegnet i april i år, er det vanskelig å være optimistisk når det gjelder nye forhandlinger.

-  Vi har stilt fem krav til regjeringen. De må tillate hjelpesendinger til hele regionen; fredssamtalene må holdes i et nøytralt land; det må settes i gang en nøytral etterforskning av det som har skjedd i Darfur; det må innføres flyforbud slik at bombeflyene ikke kan angripe; og de må avvæpne Janjaweed-militsen, sier Ibrahim.

Den arabiske militsen ble bygd opp av regjeringens egne sikkerhetsstyrker, og ifølge BBC har Janjaweed fortsatt å få regjeringsstøtte fordi den sudanske presidenten ikke stoler på sine egne styrker. Årsaken er at mange av de 90 000 regjeringssoldatene er afrikanere som kommer fra Darfur.

EN SUDANSK

sikkerhetsoffiser sier til The Economist at han tviler på at regjeringen er i stand til å avvæpne den arabiske militsen. En av Janjaweed-lederne, Musa Hilal, har 12 000 soldater som er svært lojale, og som trolig vil se avvæpning som en trussel i et område der det alltid har florert våpen.

-  Hvordan tvinge ham til å gjøre noe han ikke vil? sier offiseren til The Economist.

I dag reiser Hilal fritt mellom Khartoum og basen i Nord-Darfur. Våpen og mat leveres regelmessig av regjeringshelikoptre til Hilals Janjaweed-styrker, melder BBC.

KHALIL IBRAHIM MOHAMMAD

i opprørsgruppa JEM mener Darfur vil trenge en sannhets- og forsoningskommisjon lik den i Sør-Afrika.

-  Det har skjedd så mye fælt. Tenk bare at i en landsby ble 212 kvinner voldtatt på under en time. Hvor ellers skjer det? De ansvarlige må stilles for retten og sannheten må fram, sier han.

Janjaweed-leder Musa Hilal avviser at de voldtar afrikanske kvinner.

For som han sier til The Economist: -  Hvorfor skulle vi voldta dem? Vi avskyr dem. Men ikke alle arabiske ledere i Darfur støtter Janjaweed. Enkelte landsbyer har motsatt seg rekruttering, fordi de frykter at forholdet til de afrikanske bøndene blir ødelagt. Det kunne bli skjebnesvangert i tørketida, ettersom de arabiske nomadene er avhengige av mat fra de afrikanske bøndene for å overleve.

-  VI VET AT

vi må leve sammen, og vi er villige til å tilgi, sier Khalil Ibrahim Mohammad i JEM.

Hvorvidt partene i konflikten er villige til å etterleve lovnadene, gjenstår å se. Ifølge FN-planen skal også opprørsgruppene avvæpnes. Dette har vært et avgjørende punkt i avtalen, ettersom regjeringen mener det var disse som startet konflikten for 17 måneder siden.

-  Vi vil også legge fra oss våpnene etter hvert, sier SLA- leder Abdel Wahed Mohammed al-Nur.

Men så lenge Janjaweed-soldatene innlemmes i regjeringens paramilitære styrker og i politiet, er avvæpning vanskelig, mener han.

Viljen til forhandling skyldes desperasjon.

-  Jeg vet ikke hvor mye lenger folk holder ut. Kanskje ei uke, kanskje ti dager. Ofrene for denne krigen er søstrene våre, mødrene og fedrene. Det er våre egne som dør, selvsagt vil vi ha fred, sier al-Nur.

VEIENE FLOMMER OVER: Lokale innbyggere prøver å få en firhjulstrekker opp fra elva i østlige Tsjad. Rundt 200 000 flyktninger fra Darfur har søkt tilflukt i flyktningleirer langs den østlige grensen i Tsjad, og nå skaper de oversvømte elveleiene store problemer for organisasjoner som vil hjelpe flyktningene.