Gi Iran en sjanse

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Den iranske regjeringen har tatt avstand fra fatwaen mot Salman Rushdie. Både Rushdie og hans norske forlegger William Nygaard er lettet, og sier de endelig føler seg frie. Storbritannia gjenopptar fulle diplomatiske forbindelser med Iran. Norske myndigheter sier de vil vente og se. Det pågår en liberaliseringsprosess i Iran, men de konservative har fremdeles den reelle makten. Alt tyder på at ayatolla Khomeinis etterfølger som Irans åndelige leder, Ali Khamenei, har gitt sin tilslutning til at fatwaen nå legges på is politisk. Det betyr mye.
  • At Iran kommer med Rushdie-innrømmelsen nå, må sees i lys av at landet trenger å komme seg ut av sin internasjonale isolasjon. Det er behov for både vestlige investorer og vestlige støttespillere i konflikten med Taliban i Afghanistan. Men vi skal heller ikke se bort fra det faktum at mange i Iran i lengre tid har sett på dødsdommen mot Rushdie som et problem. Selv om landets myndigheter ikke har gått hele veien mot en full opphevelse av fatwaen, er en viktig milepæl nådd. Lenger kommer neppe Iran til å gå. Det å beholde ære betyr mye i denne del av verden.
  • Når Storbritannia velger å gjenoppta normale forbindelser med Iran, er det litt forunderlig at norske myndigheter går i tenkeboksen. Vi må gå ut fra at britenes avgjørelse er fattet etter grundig vurdering. Hvor lang tid skal det gå før en norsk ambassadør igjen er på plass i Teheran? Den beste måten å hjelpe Irans moderate krefter på, er å komme i dialog. I dag er de fleste iranere skjønt enige om at USA ikke er Den store Satan, samtidig som amerikanerne har fått et mer nyansert syn på Iran. Den gamle kulturnasjonen er sakte, men sikkert på vei tilbake til det gode internasjonale selskap.
  • Vi gir all vår støtte til den kampen Salman Rushdie og William Nygaard har ført. Fremdeles må vi følge utviklingen med argusøyne og fortsette presset for at menneskerettighetene skal få bedre kår. Her har også norsk næringsliv et viktig ansvar i tida som kommer. Men for både norske politikere og forretningsfolk ville det være dumt å sette seg aller bakerst på toget.