Gi kroppen joik

Hvis du føler at byjungelen tvinger deg inn i størrelse 38, skal du vite at frigjøringen finnes. Under koftene på Finnmarksvidda lever kroppen det gode liv.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I ÅR HAR

de faktisk holdt munn, de som fra tid til annen hevder at «kvinnelige former» er in. Muligens fordi ingen har trodd dem ved de tre siste varslene. Intensjonene har sikkert vært de aller beste, men budskapet får liten troverdighet når det er ledsaget av en modell som ennå ikke er kommet i puberteten.

SKAL VI VÆRE

helt ærlige, er det lenge siden det kvinnelige skjønnhetsidealet hadde eplekinn og virkelig runde hofter. Siden en liten kosemage og ei rumpe med litt å ta i signaliserte noe positivt. At eieren hadde det bra, for eksempel. I de fleste miljøer i vår del av verden er litt attåt et tegn på det motsatte. Men det finnes unntak: samiske jenter. Og ironisk nok er de ikke bare i fysisk «bedre hold» enn oss andre. De er mer fornøyde også.

HELSEUNDERSØKELSEN BLANT

ungdom i Troms og Finnmark viser at urbefolkningen der nord har klart å bevare noe kvinnemiljøer i resten av landet har mistet for lenge siden. Nemlig et godt forhold til egen fysikk. Ifølge rapporten som er utarbeidet av Senter for samisk helseforskning, er samiske jenter mer fornøyde med kroppen sin enn norske jenter. De plages også langt sjeldnere av spiseforstyrrelser.

«DET TRADISJONELLE

samiske kvinneidealet lever fortsatt, også blant den yngre generasjonen,» sier psykiater Siv Kvernmo, som har ledet arbeidet med rapporten, til bladet Psykisk helse. Hun viser til at den samiske kulturen tradisjonelt og historisk sett har hatt et annet kvinneideal, der det å se velfødd ut er et tegn på velstand. Runde kvinner med røde kinn var et tegn på at mannen sørget godt for dem. Hun sier at «det er trolig mindre press på å være tynn og slank i et samfunn preget av primærnæringer».

SELVFØLGELIG

kan årsakene til spiseforstyrrelser være flere enn et ytre kroppstyranni. Men når vi vet at samisk ungdom også har TV, kino og tilgang på ukeblader, samt at ingenting tyder på at de er forskånet for øvrige problemer som oppvekst av og til bringer med seg, kan denne helseundersøkelsen være verdt å dvele ved. Samiske kvinner flest sitter jo ikke hjemme og koser seg med vafler og reinsdyrgryte mens mannen er ute og skaffer flere godsaker. Kautokeino er den eneste kommunen i landet hvor kvinnen tjener mer penger enn mannen. Den er også den eneste kommunen hvor flest lederstillinger er besatt av kvinner, og hvor 98 prosent av søknadene om husbanklån er undertegnet av kvinner.

DET JEG LURER PÅ

er: Når styrene består av like mange kvinner som menn - eller flere, når toppledelse er et kvinneyrke, når også ikke-samiske kvinner er ledere i egne liv, vil både skjønnhetsidealene og vi andre da tørre å spise oss mette?