- Gi Mehmet dispensasjon

Lederen av Bioteknologinemnda ber regjering og Storting innføre en dispensasjonsbestemmelse fra loven, så foreldre kan sikres mot å bære fram barn med alvorlig, arvelig sykdom.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Jeg mener man må være ytterst varsom med å endre bioteknologiloven, og en slik spesifikk dispensasjonsbestemmelse er etter mitt syn det lengste vi bør gå. En dispensasjon må si noe om konkrete kriterier, og må bygge på individuell behandling, sier nemndas leder, Werner Christie.

Dispensasjonsmyndighet bør være Helsedepartementet, mener han. Det betyr at Bioteknologinemndas leder åpner for at talassemisyke Mehmets (6) foreldre kan få dispensasjon for å bringe fram et nytt, friskt barn, hvis andre og bedre muligheter ikke fins.

Forstår foreldrene

Christie presiserer at dette er et vanskelig etisk spørsmål som krever den største aktpågivenhet.

- Ingen vil på noen måte motsette seg at en bror eller søster kan hjelpe et sykt søsken ved å være donor, men noe ganske annet er det å lage et nytt menneske med det for øye å behandle et annet, sykt menneske, sier Christie.

Likevel uttrykker han stor forståelse for at Mehmets foreldre gjør alt de kan for å få ham frisk.

- Jeg har selv hatt en søster som døde av en alvorlig, arvelig sykdom. Jeg ville gjort alt som sto i min makt for å hjelpe henne, dersom det hadde vært mulig. Men samtidig må vi motarbeide en utvikling som åpner for et «designerbaby»-samfunn.

Vil ikke endre loven

- Det ennå ufødte barnet må også ha noen som kjemper for deres interesser. Dersom vi åpner for at foreldre skal ha rett til å undersøke om barna de bærer fram har bestemte egenskaper for å tilfredsstille egne eller andre personers interesse, kan det skape en svært uheldig presedens, sier han.

- Jeg vil sterkt reservere meg mot en endring av loven som gjør at det blir fritt fram for et samfunn der vi kan «designe» nye barn i eget bilde. Derfor må en dispensasjonsbestemmelse være svært smal og presis, sier Christie.

- Når vi har fått erfaring med hvordan dette fungerer - og etter en bred samfunnsdebatt - kan vi eventuelt gjøre endringer på mer permanent basis, sier Christie.

Lagring av celler

Han legger til at om foreldrene får dispensasjon, er det ikke er sikkert at blodet fra et eventuelt nytt søsken for Mehmet ville være noen garanti at han blir frisk.

Et flertall i nemnda går likevel inn for å tillate privat lagring av celler fra morkake eller navlestreng hvis den fødende ønsker det. Stamceller fra beinmarg, blod eller navlestreng kan brukes til å behandle kreft- og blodsykdommer. Det er nettopp slike stamceller som foreldrene til Mehmet ønsker å bruke til å helbrede hans livstruende blodsykdom.

- Mehmet-saken er en dramatisk illustrasjon på hvilke muligheter som ligger i å lagre morkake eller navlestrengsblod, sier professor i medisinsk etikk Jan Helge Solbakk ved Universitetet i Oslo.

FAR OG SØNN: Hver kveld må Mehmets far sette en kanyle i sønnen sin. Ofte er det vanskelig. Her prøver gutten å gjemme seg under et bord.