- Gi oss fred!

Som tidligere lensmann vet Gudmund Restad mye om å finne den skyldige. Denne uka er det mange som har utpekt nettopp ham som den store syndebukken og ansvarlig for alt som går galt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Da kan det være godt å kjøre anonymt i en umerket Dagblad-bil på vei hjem til helgefred i Nittedal.

- Hvis folk bare kunne gi regjeringen fred fram til 5. oktober. Da skal vi legge fram et ansvarlig budsjett. Så setter jeg min lit til at Stortinget vil vedta et stramt budsjett.
- Men oljeprisene er det verre med. Om OPEC ikke setter i verk sitt eget vedtak om å senke utvinningstakten, kan det ta tid før vi opplever at oljeprisen kommer ned på et normalt nivå og renta dermed går ned igjen.

Verre med Gro

- Finansministeren har ikke skylda. I hvert fall ikke alene. Snart avtroppende sentralbanksjef Kjell Storvik har stor handlefrihet. Det finnes valutaspekulanter som panikkselger norske kroner. Og det finnes et internasjonalt oljemiljø som dessverre gir blaffen i hva norske politikere måtte vedta.

Dessuten er det noe galt med folks hukommelse når 44 prosent av dem i følge Dagbladet og MMIs meningsmåling mener at den sittende regjering ikke er dyktige i det hele tatt til å styre landets økonomi.
- Det var jo langt verre under Gro, for eksempel i 1992. Mer turbulens, høyere renter enn nå. De mener kanskje at en Ap-regjering under Jagland ville klare dette så mye bedre?

Vi for vår del vil gjerne vite hva som egentlig skjer med norsk økonomi akkurat nå. Som tidligere politiskole-lærer må vel Restad kunne gi en kortfattet og grei innføring?

Fornøyd med Storvik

Vi passerer Sinsenkrysset og blir stående bom fast i kø.

- Norge har en råvarepreget eksport som er sterkt utsatt for prissvingninger - jeg tenker da særlig på oljen. Og så har vi krisen i Asia, særlig i Japan. Og nå også Russland. Det blir mindre etterspørsel etter og dermed lavere pris på olje. Det er samtidig et høyt press, særlig på arbeidsmarkedet. Omverdenen har ikke tillit til at vi politikere strammer inn. I den situasjonen vi har vært oppe i har sentralbanksjefen hatt to virkemidler til rådighet: Det ene er intervensjon - å kjøpe eller selge et stort antall norske kroner. Det andre er rentejusteringer. Han brukte det siste.

- I samråd med deg?
- Enhver beslutning hovedstyret i Norges Bank fatter om renteendringer, skal legges fram for finansministeren.

- Kunne du ha hindret at den ble satt ut i livet?
- Ja, i prinsippet. Men det ville i så fall ha vært første gang i norsk historie, og ville blitt oppfattet som dramatisk - med ytterligere svekket tillit som følge. Jeg har ingen bemerkninger til måten sentralbanksjefen har utført sitt arbeid på. Det har vært i samsvar med kursforskriften.

Urettferdig rente

- Dersom folk har satt tæring etter næring og oppført seg fornuftig, skulle de ikke ha grunn til bekymring, sier finansminsiteren. Men han vil gjerne gi noen trøstens ord til de 3800000 som mener at følgene av økte rente vil bli ganske alvorlige for dem.

- Jeg ser jo renteøkningen slår urimelig ut sosialt. Og jeg har oppriktig vondt av folk som får problemer. Unge i etableringsfasen får svi. Men renteøkningen slår jo begge veier. Pensjonistene som sitter i nedbetalte hus og har penger i banken, tjener på det. Eksportbedrifter blir lettere kvitt varene sine. Og jeg kan vel legge til at jeg selv taper på det. Jeg har satt sparepengene mine i aksjefond, og de raser jo nedover nå.

- Føler du at kritikken går på deg personlig - mer enn jobben du gjør?
Restad ser ut til å mene det, men vil helst ikke si det. Vi spør i stedet:

- Trives du i jobben?
- Nei. Det er mye annet som er mye triveligere. Men det er en stor utfordring, og og det liker jeg.

Når han går av, vil vi ikke se ham som finansminister igjen. Neppe som politiker i det hele tatt.

- Jeg vurderer sterkt å gjøre noe annet. Jeg er 60 nå, og kan gå av etter tre år som Stortingsrepresentant. Jeg skal gjøre alt jeg ikke fikk tid til.
Vi nærmer oss Nittedal. En trang, svingete vei som ender i en bom. Innafor er marka, der tankene kan fly i høyere baner enn noteringene fra Oslo Børs.