- Gi pengene til folket

Staten ligger an til å tjene 1,5 milliarder kroner på de høye strømprisene. - La folk få pengene tilbake, oppfordrer Carsten O. Five.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dagbladet ba Statistisk sentralbyrå om å regne ut hvor mye statskassen svulmer som en følge av at strømprisene eksploderer.

Folket mot strømmen

Folkeaksjonen mot de høye strømprisene, Strømforbrukerne, opplever et rush av folk som vil bli medlem.

Aksjonen som startet før helgen nærmer seg raskt 20 000 medlemmer. I løpet av en snau time i går kveld, steg medlemstallet fra ca 15700 til over 17000. Målet er å få alle til å kjøpe minst en aksje til 1000 kroner pr. stk. Aksjeeierne skal få kjøpe rimeligere strøm gjennom et nyopprettet kraftselskap, som trenger en egenkapital på 100 millioner kroner.

Les mer på

Strømforbrukerne.no

- Midt i desember anslo vi at kraftprisene i 2003 ville stige med om lag 35 prosent. Nå kan vi tenke oss en vekst på vel 50 prosent. Jeg tror statens momsinntekter fra husholdningenes kraftforbruk vil øke med om lag 1,5 milliarder kroner, sier forsker Torbjørn Eika i SSB. Det anslaget er basert på en høyere elpris kombinert med et noe redusert forbruk på grunn av skyhøye regninger.

Ifølge SSB utgjorde momsen på det private strømforbruket 2,5 milliarder kroner i 2002.

- Helt urimelig

Eksredaktør i Dine Penger, Carsten O. Five, vil at staten skal kompensere prisøkningen ved å senke elavgiften eller momsen.

- Det er helt urimelig at staten skal sko seg grovt på de høye strømprisene. Staten bør ikke få inn mer på moms og avgift enn i et normalår. Hvis det er politisk vilje, er det bare å sette ned avgiften eller momsen, sier han.

Forskeren i SSB advarer imidlertid mot å sette ned elavgiften.

- Kraftprodusentene vil nok stikke av med noe av gevinsten hvis elavgiften reduseres. De høye prisene er et resultat av lite vann i magasinene og et virkemiddel for å begrense forbruket. Hvis prisen til husholdningene går ned, vil forbruket bli høyere. For å gjenopprette balansen må kraftprisen uten avgift øke, sier Eika. I statsbudsjettet for i år er inntektene fra elavgiften beregnet til 6,8 milliarder kroner.

- Lurt av kommunene

Carsten O. Five mener også at flere kommuner har ranet oss for våre felles verdier.

- Først betalte vi skatt for å bygge kraftverk som skulle gi oss en lav strømpris. Så solgte politikerne arven uten at folk fikk gevinsten, sier han.

- Kommunene som har solgt kraftverkene sine, har lurt innbyggerne. I forrige århundre betalte folk skatt blant annet for å investere i elektrisitetsverk. Hensikten var å gi folk lav strømpris og stabil tilgang. De siste åra har politikerne oppdaget at de kan tjene penger på disse aksjene. De har solgt seg ut for å finansiere driften, investere i kulturhus eller fond som de har tapt penger på. Innbyggerne har ikke fått igjen noe, sier Five, økonomisk rådgiver i firmaet Godt Næringsliv.

- Resultatet av nedsalget i kommunale kraftverk er at folk blir dobbelt beskattet. Nå får de regningen for at politikerne trakk seg ut, sier Five.

SPØRSMÅL OG SVAR: Hva koster strømmen?

Som kunde forholder du deg til to selskaper, og du får to ulike regninger. En fra netteieren, som leverer kraften inn i huset. Den andre fra kraftleverandøren, som skaffer til veie strømmen. Kraftleverandør kan du velge selv, men ikke nettselskap.

Beløpet du betaler for å få strømmen i hus består av tre deler: kraftpris, nettleie og statlige avgifter. Under normale forhold er disse tre delene omtrent like store. Med dagens rekordpriser på kraft øker naturligvis kraftprisens andel, men også avgiftene. Nettleien er fastsatt for ett år av gangen, og varierer svært lite.

Slik kan regnestykket se ut for en strømkunde i Oslo-området:

Kraftpris: 71 øre/kWh

Forbruksavgift: 9,5 øre/kWh

Nettleie: 19,5 øre/kWh

Moms: 24 øre/kWh

Totalt: 124 øre/kWh

I Nordland, Troms og Finnmark betales ikke moms. I Finnmark og Nord-Troms slipper også kundene unna forbruksavgiften.

? Hvordan beregnes prisen?

Nettselskapet innhenter målerstand fra kundene. Du må lese av strømmåleren hvert kvartal hvis du bruker mer enn 8000 kWh strøm i året.

Nå skjer prisendringene så raskt at det kan være varslet et nytt prishopp før det forrige trer i kraft. Bare siste kvartal har kraftprisen med avgifter økt fra vel 30 øre til godt over ei krone. Ved slike prisendringer i perioden mellom avlesningene foretas det ingen måleravlesning. Når strømleveringen skal avregnes, beregnes forbruket før og etter endringen på grunnlag av kundens faktiske forbruk i avlesningsperioden, og en standard forbruksfordeling for nettområdet. Denne normalfordelingen er felles for alle kunder.

? Hvorfor ikke importere?

Norden er ett kraftmarked, med felles prising av strømmen. Nå har både Norge og Sverige ekstremt lave vannmagasiner. Samtidig øker forbruket mer enn produksjonen.

Utfordringen er å få mer kraft inn i dette nordiske systemet, først og fremst fra Kontinentet.

I dag er kapasiteten for liten. Statnett, som er ansvarlig for kraftoverføringen, ønsker å bygge nye overføringslinjer fra Storbritannia og/eller Nederland. Dette skal løse strømkrisa på lang sikt, mener statsselskapet. I løpet av våren blir det trolig avklart om planene kan settes ut i livet.

Det vil koste omkring åtte milliarder kroner å legge to kabler fra Storbritannia, og prosjektet kan være i drift i 2006 eller 2007.

En kabel fra Nederland er priset til fire-fem milliarder kroner.

Kilder: Hafslund, NVE, Statnett.