- Gift dere med hvem dere vil

Norske Anne Sofie Roald er blant Europas ledende islamske lærde. Her tar hun et oppgjør med nedarvede forestillinger om hva islam er.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Om muslimske kvinner vil gifte seg med kristne menn, er det deres egen sak. Koranen og profetens praksis kan tolkes annerledes enn den tradisjonelle oppfatningen, sier Anne Sofie Roald.

Blant islamske lærde pågår det nå en rivende nytolkning av islam. I stedet for å akseptere den nedarvede tradisjonelle tolkningen av islams røtter, foretar disse lærde en nytolkning av hva Koranen og profeten Muhammeds ord, liv og gjerning (sunna) betyr i dag. Debatten er levende i Europa, hvor det er i ferd med å utvikle seg en egen euroislam som skiller seg fra måten religionen blir praktisert på i de landene der muslimene er i flertall.

NORSKE ANNE SOFIE ROALD er blant disse lærde, og slik hun tolker Koranen og sunna er det tillatt for muslimske kvinner å gifte seg med ikke-muslimske menn. Islamsk Råd i Norge har kommet til motsatt konklusjon.

Anne Sofie Roald

  • Anne Sofie Roald gikk fra å være kvinnefronter og trikkefører til å bli muslim og en av Europas framstående islamske lærde.
  • Hun vokste opp i et kristen miljø i Ålesund. På 70-tallet ble hun med i Kvinnefronten, sympatiserte med AKP (m-l) og var trikkefører i Oslo.
  • Hun har studert engelsk, litteraturvitenskap, religionshistorie og arabisk ved Universitetet i Oslo.

I 1982 konverterte hun til islam. Tre år etter giftet hun seg med palestineren Adly Abu Hajar fra Jordan. Hajar er lærer ved den muslimske skolen i Malmö og kommunepolitiker for Moderaterna. De har tre barn.

  • Roald er forsker ved Högskolan i Malmö. Nå holder hun på med et prosjekt om konvertitter og et prosjekt om arabiske fjernsynskanalers påvirkning i Europa.
  • I fjor ga hun ut boka «Women in Islam. The Western Experience». Boka vakte internasjonal oppsikt for sin modernistiske tilnærming til kvinner i islam.

  • Roald er anerkjent internasjonalt som en framtredende nytolker innen islam. Hun er en av initiativtakerne til European Islamic Conference - et nettverk av islamske lærde i Europa.

- I tradisjonell islamsk lov (sharia) er det et slikt forbud. Dette bygger på en beretning fra profetens liv (hadith) der profeten beskyttet muslimske kvinner som hadde gått fra sine ikke-muslimske menn etter at han hadde utvandret fra Mekka til Medina. Poenget var at de rømte fra sine menn for å bevare sin tro. Men det står også i Koranen at dersom ikke-troende viser godhet, så skal man inngå vennskap med dem.

- Så muslimske kvinner kan gifte seg med ikke-muslimske menn?

- Om de gifter seg med en ikke-muslim, så er det deres sak. Det islam sier er at det kan gå ut over troen. Det dreier seg altså om en veiledning, ikke om noe forbud. I den muslimske del av verden har sharia blitt utformet slik at kvinner ikke kan gifte seg med ikke-muslimske menn, men det er naturlig at dette endres når muslimene lever i helt andre samfunn, som i Europa.

- BETYR DETTE AT KVINNEN står fritt også i forhold til foreldrene i valg av livsledsager?

- Islam påbyr ikke arrangerte ekteskap, men det er åpent for det. Mitt eget ekteskap er arrangert. Jeg ble introdusert for min mann, vi pratet sammen og ba en spesiell bønn sammen. Arrangerte ekteskap er en ramme rundt det å finne en livsledsager. Men tvangsekteskap strider mot islam. Kvinnen må gi sitt samtykke.

- Er spørsmålet om ekteskap et individuelt spørsmål?

- Noen kvinner mener arrangerte ekteskap gir trygghet. I andre familier står barna fritt. Det er opp til hver enkelt å velge hvilken form man vil ha på det å finne en ektemake. Det er også avhengig av omstendighetene. Arrangerte ekteskap har en historisk og kulturell bakgrunn. I muslimske jordbrukssamfunn var og er det for eksempel viktig å arrangere ekteskap i økonomisk hensikt. Det har sammenheng med eierskap til jord, allianse mellom familier og så videre. I Europa i dag har ikke denne tradisjonen noen mening.

- I Norge ønsker ledende politikere å forby ekteskap mellom søskenbarn. I lys av at profeten var selv gift med en slektning, er et slikt lovforbud i strid med sharia?

- Nei. I en hadith har profeten selv sagt at man bør gifte seg langt ifra sin nærmeste familie. Allerede da innså man at inngifte var skadelig for barna. Stadig flere muslimer i Europa innser dette og beveger seg bort fra tradisjonen med å gifte seg innen familien. Igjen ser vi hvordan tradisjoner som har oppstått som følge av politiske, kulturelle og økonomiske forhold, blir flettet inn i religionen.

- I HVILKEN GRAD er æresdrap knyttet til islam?

- Det har ingenting med islam å gjøre, og de tragiske hendelsene viser at det er knyttet til bestemte kulturelle fenomener, ikke til religion. Den første jenta som ble drept i et æresdrap her i Sverige for omkring ti år siden, var kristen palestiner. Jeg skal ikke stikke under en stol at også muslimske kvinner er blitt drept, men dette har ingen basis i religionen.

- Hvordan kan man skille mellom det islam sier og det som er tradisjoner med andre røtter?

- Det er svært vanskelig å skille mellom religion og kultur, og det er blant annet derfor nytolkning er viktig. For eksempel med kvinnelig omskjæring. Ikke noe sted fins det ting som tyder på at profeten omskar sine døtre. Dette er praksis som har kommet til seinere ut fra tradisjoner og tolkninger. Men det fins også hadith-beretninger som sier at kvinner skal tilfredsstilles seksuelt. Kjønnslemlestelse strider mot dette, og det strider mot dagens holdninger. Vi må derfor gå tilbake til islams røtter og tolke på nytt ut fra dagens virkelighet.

- DINE TOLKNINGER VEKKER internasjonal debatt og strider med mange tolkninger andre muslimer har. Fins det ikke grenser for hvor langt nytolkningen kan gå?

- Det fins helt klare grenser. Det er også slik at ikke hvem som helst kan tolke. Det krever langvarige studier og konsultasjoner med lærde før man kan gå ut med en tolkning. Men islam tillater at det fins ulike retninger innenfor tolkningen av religionen. Det fins en kamp og en levende debatt mellom islamske intellektuelle. Koranen og profetens sunna kan tolkes forskjellig, men det er klart det fins grenser.

- Som for eksempel?

- Det fins en rekke ting. Jeg kan på sparket nevne to. Sex før ekteskapet kan ikke godtas i islam. Og spørsmålet om klesdrakt er viktig. For jenter å gå kledd slik at magen vises er en ting som aldri kan bli en del av islam. Det er visdom i å dekke til kroppen både for menn og kvinner.

- Hva med abort?

- Abort er tillatt i islam under gitte forutsetninger. Det er mange retninger innenfor islam som tillater abort i dag.

- I TRADISJONELL ISLAM ble fortolkningens porter lukket på 1200-tallet. Hva er det som har åpnet dem igjen?

- Tanken om nytolkninger ble født på slutten av 1800-tallet, og den ga grobunn for blant annet Det muslimske brorskapet i Egypt. Det er denne tradisjonen som nå er videreført, men det var først på 1990-tallet at nytolkningen virkelig tok fart. De islamske lærde i Europa har bidratt aktivt til dette.

- Er det riktig å snakke om en egen euroislam?

- Jeg synes det er et dekkende begrep for det kulturmøtet som nå foregår. I Europa møter mange ulike islamske retninger fra Indonesia i øst til Marokko i vest det europeiske samfunnet. Det oppstår en dialog som fører til nytenkning og nytolkning.

- Dette mer moderne synet er fortsatt et elitefenomen. Hvilken gjennomslagskraft har dere som nytolker overfor den jevne muslim i Europa?

- Alle nye ting tar tid, men om en 10 til 20 år vil tankene begynne å trenge inn blant Europas muslimer. Ikke glem at kampen for likestilling mellom menn og kvinner i Norge ennå ikke er fullført til tross for at den har pågått i mer enn 30 år.

NYTOLKER: Norske Anne Sofie Roald er blant Europas framstående islamske lærde. Hun går inn for nytolkning av islam slik at religionen blir mer tilpasset dagens virkelighet i Europa. I fokus for hennes arbeider står kvinnens stilling i islam.