Giftbombe midt i Oslofjorden

LANGØYA (Dagbladet): Her ligger 800 tonn av det giftige avfallsstoffet arsenholdig svovelkis som Statens forurensningstilsyn (SFT) trodde var destruert. Giftberget ligger fortsatt på Langøya utenfor Holmestrand, i et avfallsanlegg der Miljøverndepartementet er hovedeier.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mens alt annet spesialavfall blir behandlet og deponert i løpet av ett år slik konsesjonen fra norske myndigheter tilsier, har det enorme berget av arsenholdig svovelkis fra Sverige fått ligge i hele fem år.

- Jeg var ikke klar over at det fortsatt ligger der, sier SFT-direktør Håvard Holm.

Spesialavfallet er giftig og kan være dødelig ved inntak. Stoffet kan også være skadelig ved hudkontakt. Derfor er det av helsemessige hensyn påkrevd med full tildekning av all naken hud under arbeid med stoffet.

Svensk avfall

Den arsenholdige svovelkisen stammer fra det svenske firmaet Kemira i Helsingborg. Svenskene ønsket å kvitte seg med det da de selv ikke kunne behandle og deponere spesial-avfallet fra firmaets svovelfabrikk.

Etter avtale med begge lands myndigheter ble det besluttet at den arsenholdige svovelkisen skulle skipes til Langøya, der Miljøverndepartementet to år tidligere hadde kjøpt og etablert sitt nasjonale anlegg for sluttbehandling av uorganisk spesialavfall.

I 1995 ble 1300 tonn svovelkis skipet opp Oslofjorden og til Langøya.

Fungerte ikke

- Meningen var at avfallet skulle behandles i et anlegg vi hadde på den tida. Det måtte vi avbryte da vi ikke fikk det til å fungere, sier prosessleder Terje Kirkeng i Norsk avfallshåndtering (NOAH).

Ledelsen bestemte seg deretter for en annen behandlingsmetode, der man forsøkte å støpe dette ut i det store gipsdeponiet på øya.

- Vi skrinla dette da det viste seg at det lekket ut arsen etter hvert, sier Kirkeng.

Nå - fem år etter at avfallet først ankom avfallsanlegget - har NOAH begynt å behandle ti tonn arsenholdig kis hver dag. Stoffet behandles i det store nøytraliseringsanlegget, og deponeres så i det ene av to menneskebygde kratre på øya.

Inspeksjon

Dagbladet dukket uanmeldt opp og fikk inspisere anlegget, som eies av Miljøverndepartementet og ni norske bedrifter. På forespørsel om avfallet fortsatt blir oppbevart ved bedriften, bekreftet NOAH-representant Nils Evju dette.

Spesialavfallet blir oppbevart i store sekker langs veggen på kalkbruddet. Det er ikke sikret med gjerde, og ligger lagret under tak, men kisasken er utsatt for vind.

Flere av sekkene var også revnet og var ikke gjerdet inn eller tildekket ytterligere.

- Vi behandler stoffet forsiktig, og bruker spesialmaske og en hvit drakt som beskytter mot støvet når vi arbeider med det, poengterte Evju.

Under intervjuet sto en mann i T-skjorte og arbeidsbukse og snekret en forskaling, knappe 20 meter unna den arsenholdige svovelkisen.

- Vi jobber nå med å pakke det inn i plast. Og så har vi begynt å flytte kisen inn i en innelåst teltløsning, sier Terje Kirkeng.

- Volder kisen dere bekymring?

- Ja, det er helt klart. Det har vært mye problem med den. Vi føler presset, innrømmer NOAHs prosessleder.

Brevtvist

Utover ettermiddagen i går var det hektisk virksomhet hos både SFT og NOAH.

SFT-direktør Holm viser til at de i et brev til NOAH, datert 29. april 1998, skriver at de ikke har noen innvending mot lagring ut året.

- Vi har søkt etter ytterligere dokumentasjon, men klarer ikke å finne det. Generelt kan jeg si at vi har prøvd å følge grundig med i hva som skjer ved NOAH. Vi har kanskje vært strengere med NOAH enn andre, sier han.

- Men kanskje ikke strenge nok? Går varslingsklokkene nå?

- Ja, nå må vi ta dette opp med kontrollavdelingen vår.

Like før arbeidsdagens slutt fikk Dagbladet en faks fra NOAH, der de viser til et brev de hevder SFT har mottatt. Brevet er datert 21.12.98.

«Det vises til vårt brev av 16.03.98 angående lagring og behandling av arsenholdig kisaske. Behandlingen har nå startet og forventes å pågå i hele 1. halvår 99.» Brevet er signert kvalitetssjef Sverre Andersen.

- Fikk dere svar tilbake?

- Nei.

- Men reagerte du aldri på at SFT ikke besvarte henvendelsen, når de tidligere hadde svart på andre brev fra dere om lagringsutsettelser av det giftige stoffet?

- Nei, jeg regnet med at de aksepterte det.

- Selv sier SFT at de ikke kan finne noen dokumentasjon på brev datert etter 16. mars 98 fra dere?

- Det synes jeg er litt merkelig, avslutter Nils Evju.

LIVSFARLIG: </B>Giften ligger på bakken uten inngjerding og spesielt vakthold.