Giftig blanding

Der sitter Alf R. Jacobsen innledningsvis, poserende som sir Alfred i «Alfred Hitchcock presents...», og forteller seerne at hans «Brennpunkt» som nå snart kommer på ditt TV-apparat, er avslørende og ufattelig viktig siden det skal handle om norske politikere og spioneri. Deretter vandrer den slitne KGB-avhopperen Mikhail Butkov inn i fokus. Fra dette startpunkt går det videre utforbakke.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dagen derpå har «KGBs siste offensiv» fått meg til å huske Sidney Lumet-filmen «Network» fra 1976, der Peter Finch spiller en stadig mer ravende gal nyhetsoppleser med seertekke som får ture fram på skjermen hinsides normale journalistiske krav. Inntil det går aldeles galt.

  • Avskrellet alt TV-stash med musikkpålegg var saken tirsdag kveld at statsminister Jens Stoltenberg for drøye ti år siden ble advart av Politiets overvåkingstjeneste mot fortsatt kontakt med en russer som var KGB-agent. Den videre historien er at Stoltenberg fulgte advarselen og brøt kontakten med russeren i samarbeid med politiet. I løpet av dagen før sending opplyste overvåkingspolitiet at det ikke fantes noe irregulært i Stoltenbergs kontakt med denne russeren.
  • Mot den bakgrunn blir «Brennpunkt» en surrealistisk forestilling. Butkov er i dag en sliten avhopper som er blitt resirkulert mange ganger i det mediemarkedet der han i ti år har høkret sine historier. Harald Stanghelle skriver i Aftenposten at Butkov «tilhører de avhoppere som husker mer og bedre ettersom årene går». Butkov er i tillegg dømt for økonomisk svindel i en britisk domstol.
  • «Brennpunkt» redegjorde ikke for noe av dette. Det måtte man høre radio eller se Dagsrevyen for å få med seg. Intervjueren stilte ham ingen vanskelige spørsmål, men bare det som på nedsettende amerikansk blir kalt «softballs». Et lite utdrag illustrerer tonen: Butkov, som hadde dekkjobb som journalist, ba om å få et intervju med nordmannen som KGB hadde døpt «Dudin». Hensikten var å gjenoppta en angivelig fordekt kontakt. Mot slutten av intervjuet sa Butkov at han skulle hilse fra sine venner i Moskva. «Dudin» svarte at Butkov kunne hilse tilbake og si at «jeg er her». Deretter får seerne vite at «Dudin» er Reiulf Steen. Men Steen blir ikke spurt om hva han virkelig sa og mente den gangen.
  • Den underliggende beskyldning er at Reiulf Steen tidligere hadde ftret KGB med informasjon og var klar igjen. Slik ble også Thorbjørn Jagland presentert med musikkledsagelse som om vi satt på kino med Jacobsen som vår hjemmesnekrede spenningsmester. Og til slutt altså Jens Stoltenberg. Bare Stoltenberg av de tre fikk slippe til med en liten snutt tilbakevisning. Steen og Jagland har en god sak dersom de klager over brudd på retten til samtidig tilsvar.
  • Fremskrittspartiets Hans J. Røsjorde, som leder forsvarskomiteen i Stortinget, er nå ute med krav om redegjørelse fra statsministeren. Røsjorde har fått følge av sin formann Carl I. Hagen. De ber altså Stoltenberg om å redegjøre for noe som Politiets overvåkingstjeneste har sagt ikke inneholder noe irregulært.
  • Men det er sånn brønnpissing fungerer. Virksomheten er nøye beskrevet av Sigbjørn Hølmebakk i en klassisk kronikk her i avisa den 5. januar 1961. I USA drev fyllepreiket til senator Joseph McCarthy nasjonen til en paranoid menneskejakt i utenriksdepartementet, filmindustrien, bokverdenen og næringslivet midt på femtitallet. Uvesenet ble importert til Norge av Haakon Lie, blant andre. Lund-kommisjonen har avdekket hvordan overvåkingspolitiet satte uvesenet i system i strid med lover og regler. Den herostratisk berømte spionjeger James Jesus Angleton i CIA brakte med seg til daværende forsvarsminister Otto Grieg Tidemand den sovjetiske avhopperen Anatolij Golitsyn, som fikk kaste mistanke på forsvarets etterretningssjef Vilhelm Evang og på hans sekretær Ingeborg Lygren.
  • Det er denne tradisjonen «Brennpunkt»-redaksjonen nå har pakket inn i virkemidler av den typen som Sidney Lumet advarte mot i «Network». Det er en giftig blanding.