Steatoda Nobilis:

Giftig edderkopp sprer seg i Europa

Den har gift som er 230 ganger sterkere enn andre lokale edderkopper. Men det er noe annet i tennene dens som kan være farlig for mennesker.

GIFTIG: I takt med at klimaet blir stadig varmere, kan vi måtte forholde oss til at den falske enka kan bringe gift til Norge. Foto: Shutterstock/NTB
GIFTIG: I takt med at klimaet blir stadig varmere, kan vi måtte forholde oss til at den falske enka kan bringe gift til Norge. Foto: Shutterstock/NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

For alle som lider av araknofobi, kan dette være tunge tall å svelge: Rundt om på kloden kravler det mer enn 45 000 edderkopparter, og over 600 av dem trives i Norge.

De vanligste artene her til lands, er blant annet korsedderkopp, stor husedderkopp, sebraedderkopp, kjelleredderkopp og husmusedderkopp.

De aller fleste edderkopper produserer gift og en håndfull kan bite gjennom huden vår.

Heldigvis kan vi trøste oss med at ingen av edderkoppene i norsk natur, hus og hytte utgjør noen trussel for mennesker.

Inntil videre …

Kongen på gifthaugen

Det stadig varmere klimaet gjør at vi kanskje må regne med flere og giftigere edderkopper her til lands. En av dem er Steatoda Nobilis, som er den ubestridt giftigste edderkoppen i Storbritannia.

Det engelske navnet er «false widow» - falsk enke direkte oversatt til norsk.

INVASJON: Steatoda Nobilis er Storbritannias giftigste edderkopp, og de sprer seg til stadig flere land. Foto: Shutterstock/NTB
INVASJON: Steatoda Nobilis er Storbritannias giftigste edderkopp, og de sprer seg til stadig flere land. Foto: Shutterstock/NTB Vis mer

Nå har en fersk studie, utført av forskere ved National University of Ireland, Galway (NUIG), påvist at enkas gift er 230 ganger sterkere enn noen annen vanlig edderkopp i Nord-Europa.

Samtidig oppdaget de at den åttebeinte skapningen tilpasser angrepsatferden slik at den går seirende ut av kampen.

Nedlegger flaggermus

Ifølge forskerne er nemlig edderkoppen i stand til å beregne hvorvidt den skal angripe store eller små byttedyr, avhengig av hvor mye gift den har i kjertlene.

Dersom de har lite gift, unngår de å gå til angrep på store byttedyr som kanskje kunne komme til å skade edderkoppen.

Forskerne fant også at enkene konsentrerer om å angripe de deler av motstanderen hvor det er samlet mest nerver. Ved å bite offerets mest sårbare kroppsdeler, sørger edderkoppen for at giften blir så effektiv som mulig.

Det kan forklare hvorfor arten er i stand til å nedlegge mye større dyr som øgler, flaggermus, spissmus og andre edderkopper.

OVERALT: Det er ikke lett å ha edderkoppfobi i Australia. Reporter: Agusta Magnusdottir. Video: AP. Vis mer

Slik virker giften på mennesker

Giften i tennene til den falske enka er ikke direkte livstruende for oss mennesker. Den kan best sammenliknes med et vepsestikk, med symptomer som hevelse, betennelse ved bittet og kvalme.

- Selv de minste mengdene gift - omtrent en tusendel av en regndråpe - kan forårsake medisinsk signifikante symptomer hos mennesker som er omtrent 250 000 ganger større enn dem, forklarer John Dunbar i en pressemelding.

LILLE PETTER EDDERKOPP: Steatoda nobilis kan bite fra seg med en gift som kan gi mennesker hevelse og betennelse. Foto: Geoff Moore/REX/NTB
LILLE PETTER EDDERKOPP: Steatoda nobilis kan bite fra seg med en gift som kan gi mennesker hevelse og betennelse. Foto: Geoff Moore/REX/NTB Vis mer

For to år siden kom forskerne ved NUIG med en studie som avslørte at edderkoppen var bærer av flere bakterier.

Tolv av disse kan resultere i alvorlige betennelsestilstander hos mennesker i form av for eksempel svulmende hender og sår med puss.

Forskerne påviste at flere av bakteriene i edderkoppens gift var motstandsdyktig mot vanlig antibiotika.

Heldigvis kunne de berolige med at de farligste bakteriene kunne slås ned med andre former for antibiotika.

Stadig flere enker

Opprinnelig stammer Steatoda Nobilis fra Madeira og Kanariøyene. Første gang den ble påvist i Storbritannia, var i 1879.

De siste tiåra har den spredt seg videre til Irland og Skottland, samt Europa, Øst-Asia, Nord- og Sør-Amerika. De siste åra er den blitt observert i Tyskland.

UNIKE BILDER: Amerikanske forskere filmet da en tarantell på størrelse med en middagstallerken gikk til angrep på en pungrotte. Video: University of Michigan Vis mer

Ifølge leder for den ferske studien, Michael Dugan, har antallet falske enker økt raskt i Storbritannia siden 1980-tallet.

- Denne studien er et av flere viktige skritt for å forstå hvilken innvirkning denne arten har på økosystemene som den invaderer over hele verden, sier Dugon i en pressemelding.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer