INVADERER ØYA: Den asiatiske padden truer økosystemet i Madagaskar. Foto: Boonchuay Promjiam / Shutterstock / NTB scanpix
INVADERER ØYA: Den asiatiske padden truer økosystemet i Madagaskar. Foto: Boonchuay Promjiam / Shutterstock / NTB scanpixVis mer

Giftig paddeinvasjon truer økosystemet:
- Kan få katastrofale følger

Den asiatiske padden ankom det østafrikanske landet for bare syv år siden. Nå truer den en rekke dyrearter.

(Dagbladet): Duttaphrynus melanostictus, bedre kjent som den asiatiske padden, er opprinnelig fra Sør- og Sørøst-Asia. I 2011 ankom den Madagaskar, der den raskt ble utbredt. Allerede i 2014 ble den funnet i Madagaskars største havneby, Toamasina. Der hadde den spredt seg på et område på over 100 kvadratkilometer.

Inntil da hadde ikke innbyggerne sett noe til padder. Padden, som var både større og sterkere enn froskene i byen, tok snart knekken på dem.

Frykten for arten har økt i takt med veksten, for selv om den asiatiske padden bare blir 20 centimeter lang, sammenlignes den med agapadden.

Den store, glupske og sterkt giftige amfibien betegnes som et skadedyr, som fra sitt opprinnelige leveområde i Sør- og Mellomamerika, har spredt seg til en rekke stillehavsøyer. I Australia har agapadden allerede utryddet mye av den naturlige amfibiefaunaen.

Nå frykter forskerne at den asiatiske padden kan gjøre de samme skadene i Madagaskar.

Katastrofale følger

Ifølge The Guardian vet ingen hvordan padden ankom Madagaskar. Mange spekulerer i om at et antall ble fraktet til øya via en container fra Vietnam. Containeren skal ha blitt satt av og åpnet i Toamasina.

Ifølge Mads Bertelsen, dyrlege ved Zoologisk hage i København, sprer arter seg ofte i nye områder ved at at mennesker setter dem ut.

- Historisk har det ofte vært jakt som er formålet, men i det aktuelle tilfellet vet jeg ikke hva formålet kan ha vært. De kan ha blitt benyttet til laboratoriebruk, også kan de ved et uhell ha gjemt seg i jord, planter eller i vann, sier han til Dagbladet.

Ifølge dyrlegen finnes det mange eksempler på lignende episoder. Utfallene har, hevder han, nesten alltid vært katastrofale.

- Mange ganger gjennom tidens løp har man sett at noen har introdusert en art i et miljø den ikke hører hjemme i, enten med eller uten vilje. Det har nesten aldri gått bra, sier han.

Ifølge Berthelsen er nettopp Australia et godt eksempel på det.

- I Australia har kaninen tatt over store områder. Villsvin, vannbøfler og kronhjort er også gode eksempler. I tillegg er rotter og katter utbredt mange steder. Den asiatiske padden kan sammenlignes med aggapadden som har skapt store utfordringer i australiernes økosystem, sier Berthelsen.

Truer dyrearter

Den asiatiske padden er overlegen froskene i byen. En hunn legger nemlig mellom 10- til 40 000 egg. Til sammenligning legger en vanlig frosk i det samme området bare 10.

Ifølge The Guardian oppholder det seg mellom 7- og 21 millioner padder i Toamasina for øyeblikket, men antallet stiger betraktelig hvert år. Dersom trenden utvikler seg på samme måte de neste fem årene, kan utfallet bli katastrofalt.

Forskere ved International Union for the Conservation of Nature (ICUN) bekymrer seg for at paddene vil utfordre økosystemet ytterligere. Padden har nemlig invadert områder på Wallacea-øyene i Indonesia.

Snart frykter de at den vil true verdens største nålevende øgleart, komodovaranen.

- Den kan spise andre dyr og overta plassen deres i økosystemet. Den andre arten kan presses ut og utryddes. Dersom den asiatiske padden erstatter en annen art som andre dyr lever av, kan arten som livnærer seg på dyrene trues fordi de ikke kan spise den giftige padden, sier Berthelsen.

Ifølge ham er det farlig fordi økosystemet må være i balanse.

- Økosystemet har blitt utviklet over millioner av år. Den asiatiske padden ødelegger balansen. Det trenger ikke være farlig, men i dette tilfellet truer den andre dyrearter, sier Berthelsen.

Utfordrende å kvitte seg med

Ifølge dyrlegen er det utfordrende å kvitte seg med fremmede dyrearter, til og med for land med god økonomi.

For å utrydde den asiatiske padden, må man nemlig fjerne minst 90 prosent av dem. For Madagaskar, som er et av verdens fattigste land, er det enda vanskeligere å finne ressursene som kreves.

- For å stoppe spredningen av en art som ikke hører hjemme i et lands økosystem kan man prøve å jakte på- eller fange dem. Man kan for eksempel legge ut feller, men det er vanskelig. Det er utfordrende fordi padden kan legge tusenvis av egg, sier Berthelsen.

Dersom forholdene i tillegg ligger til rette for dyrene, kan de blir mange.

- Hvis man skal fjerne dem, man fjerne minst 90 prosent, og det er svært ressurskrevende, sier Berthelsen.