Ny rapport:

Giftige cyanobakterier i 30 innsjøer

I en ny rapport advarer Miljødirektoratet om at tilstanden i halvparten av 366 undersøkte innsjøer er for dårlig, og at 30 har potensielt giftig algeoppblomstring, som kan påvirke nervesystemet eller leveren.

ALGER: I Akersvannet i Vestfold har det de siste årene vært kraftige oppblomstringer av giftproduserende cyanobakterier. I fjor døde to hunder etter å ha svømt i denne innsjøen, og man antar at de hadde fått i seg gift som påvirket leveren. Foto: Miguel Angel Segarra Valls/Vannområde Horten-Larvik

ALGER: I Akersvannet i Vestfold har det de siste årene vært kraftige oppblomstringer av giftproduserende cyanobakterier. I fjor døde to hunder etter å ha svømt i denne innsjøen, og man antar at de hadde fått i seg gift som påvirket leveren. Foto: Miguel Angel Segarra Valls/Vannområde Horten-Larvik

Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Fredag gikk Sandefjord kommune ut og frarådet bading i innsjøen Goksjø etter at det er observert oppblomstring av giftige alger der.

- Kommuneoverlegen fraråder bading og andre aktiviteter som medfører eksponering for vannsprut eller kontakt med vannet der det er synlig oppblomstring av alger. Hunder bør heller ikke bade eller drikke vannet, opplyste kommunen, som antar at det er snakk om blågrønnalger, eller cyanobakterier, skriver kommunen.

Innsjøen i Sandefjord er imidlertid ikke alene om å huse disse potensielt giftige algene.

I en ny rapport fra Miljødirektoratet, der de har undersøkt 366 norske innsjøer, er konklusjonen at rundt halvparten fortsatt har, eller står i fare for å utvikle for mye algevekst.

Ifølge rapporten er dessuten slike oppblomstringer av cyanobakterier nå funnet i 30 innsjøer.

FRARÅDET BADING: Tidligere har det vært en kraftig oppblomstring av blågrønnalger i Mjøsa. Vannet ble grønt og konsistensen er tykk. Algene kan dessuten være potensielt giftige. Kommunene frarådet derfor bading. Video: Karin Madshus Vis mer

Hunder døde

Disse algene kan utvikle to typer gift, opplyser seniorrådgiver i vannseksjonen i Miljødirektoratet, Helga Gunnarsdottir, til Dagbladet.

- Den ene varianten kan være skadelig for nervesystemet og den andre for leveren, sier hun.

I fjor døde to hunder etter å ha svømt i Akersvannet i Vestfold, og man antar at de hadde fått i seg gift som påvirket leveren, opplyser Gunnarsdottir.

Også husdyr på beite har dødd etter å ha drukket giftig vann, ifølge Miljødirektoratet.

- Det er svært alvorlig når utviklingen har kommet så langt at giftige cyanobakterier ødelegger økosystemet, og fører til at folk ikke kan bade og nyte sommeren i sitt nærmiljø, sier direktør for Miljødirektoratet, Ellen Hambro i en melding til Dagbladet.

Hos både mennesker og dyr er det dokumentert at gift fra cyanobakterier kan være skadelig for nervesystemet og leveren, og i verste fall føre til død, heter det i samme melding.

Både i 2019 og 2021 ble badestrender ved Mjøsa stengt som følge av kraftige oppblomstringer av cyanobakterier. I Hålandsvatnet ved Stavanger har det vært oppblomstringer av giftige cyanobakterier hver sommer siden 2005, ifølge direktoratet.

ADVARER: Ved Kolbotnvannet i Nordre Follo anbefaler kommunen å ikke bade på grunn av oppblomstring av cyanobakterier. oto: Nordre Follo kommune
ADVARER: Ved Kolbotnvannet i Nordre Follo anbefaler kommunen å ikke bade på grunn av oppblomstring av cyanobakterier. oto: Nordre Follo kommune Vis mer

Forverring

Seniorrådgiver Gunnarsdottir sier det er bekymringsfullt at de ikke ser noen tydelige tegn til forbedring i flere av de undersøkte innsjøene.

- Flere steder er det en forverring, sier hun.

- Miljødirektoratet har vært bekymret for at vi ikke ser nok forbedring i innsjøene på tross av tiltak innen avløp og jordbruk, sier også miljødirektør Hambro i meldingen.

Den nye rapporten er bestilt som et ledd i regjeringens økte satsing på å bekjempe overgjødsling, og det er Norsk institutt for vannforskning (NIVA) som har utarbeidet den på oppdrag fra Miljødirektoratet.

- Vi vil blant annet bruke den for å peke ut områder hvor det er særlig viktig at det gjennomføres tiltak, sier Hambro.

STOR: For første gang har dette forskerteamet sett en brugde med sine egne øyne i Lofoten. Video: Havforskningsinstituttet / Dagbladet TV Vis mer

Dårlig økologisk tilstand

Næringsstoffene fosfor og nitrogen fra avløp og jordbruk er viktige kilder til oppblomstring av alger i norske innsjøer, som kan være uheldig for både drikkevann, badevann, fisk og annet liv i innsjøen, ifølge Miljødirektoratet.

Mange av innsjøene som er undersøkt ligger i jordbruksområder, byer eller tettsteder, og den nye rapporten konkluderer med at om lag halvparten har for dårlig økologisk tilstand.

De fleste av disse innsjøene ligger i nedbørsfeltene som drenerer til Oslofjorden, samt i vannregionene Rogaland og Vestland.

- Tiltak virker

Seniorrådgiver Helga Gunnarsdottir påpeker at alt ikke er helsvart.

- Det er også noen gledelige resultater i rapporten. I Haldenvassdraget, Vansjø-Hobølvassdraget eller på Jæren, hvor kommunene og lokale bønder har jobbet systematisk og målrettet innen avløpstiltak og jordbrukstiltak, som blant annet med redusert gjødsling, ser man en effekt i mange innsjøer, sier hun.

- Tiltakene virker om de iverksettes samtidig, legger hun til.

  • I 125 av innsjøene i undersøkelsen har forskerne sett på utviklingen i fosfor og algevekst over en 12-årsperiode.
  • Mens 70 av disse verken viser forbedring eller forverring, ser man en forverring i 22 av innsjøene.
  • Disse omfatter innsjøer i Follo, Indre Oslofjord Vest, på Hadeland, enkeltsjøer rundt Mjøsa, og i vannområdene Aulivassdraget, Horten-Larvik og Numedalslågen i Vestfold og Telemark, opplyser Miljødirektoratet.
  • I 33 av de øvrige innsjøene hvor NIVA har sett på utviklingen over tid er det en forbedring, ved at det enten er mindre algevekst, mindre fosfor eller mindre av begge deler.
  • Så mange som 15 av disse innsjøene ligger i enten Haldenvassdraget, Vansjø-Hobølvassdraget eller på Jæren.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer