Gigant-tankere truer norske-kysten

ST. PETERSBURG/OSLO (Dagbladet): Norskekysten kan bli en ny hovedvei for verdens oljetransport. Allerede denne måneden sender russerne minst én 100 000-tonner langs norskekysten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Jeg er veldig bekymret. I verste fall kan vi oppleve en miljøkatastrofe som verden aldri tidligere har sett maken til. Hvis en 100 000-tonner går på grunn utenfor Finnmarks-kysten, vil oljen dekke hele Vest- eller Øst-Finnmark, sier Bellonas fagmedarbeider i Russland-gruppa Thomas Nilsen.

Nilsen tenker tilbake på «Exxon Valdez»-ulykken i Alaska i 1989. Oljesølet i Alaska utgjorde over 38000 tonn, og fikk katastrofale konsekvenser for den skjøre naturen.

- Lenger nord er økosystemet mer sårbart. Dermed brytes oljen ned mye saktere, og i Finnmark kan oljen bli liggende langs kysten i 20- 25 år, sier Nilsen.

Brende bekymret

Det er Russlands fire største oljeselskap som planlegger å knytte nettverket av oljerør i Russland til den nye utskipingshavna i Murmansk-området. I tillegg vil russerne utvikle enorme oljefelt i havet i det nordlige Russland. Dermed kan den værharde norskekysten bli en ny hovedvei for verdens oljetransport, verdens nye Suez-kanal.

Planene bekymrer miljøvernminister Børge Brende, som i forrige uke inspiserte det russiske oljevernutstyret i Murmansk.

- Det som gjør meg mest bekymret, er at dette skjer så raskt, og at utskiping av store mengder olje kan være et faktum før sikkerheten er tatt vare på, sier Brende. Han reagerer også på det han kaller manglende informasjon fra russisk side.

Rask økning

Allerede denne måneden vil minst én 100000-tonner gå fra Murmansk langs norskekysten. En 100000-tonner er en middels stor supertanker og er rundt 200 meter lang, over 40 meter bred og 50 meter høy. Bellona antar at tankeren vil ta den korteste veien. Det vil si at den går 12 nautiske mil utenfor kysten ned til Helgeland, hvor den så endrer kursen mot vest, til USA.

- Norge har beredskap for å takle et havari med en 100000-tonner, men jeg tviler på om russerne har det, sier Brende.

- Her overvurderer Brende den norske beredskapen. Vi har ikke utstyr til å samle så mye olje, mener Nilsen i Bellona.

Norge har ikke planer for ulykker med større båter enn 100000-tonnere, og om to- tre år planlegger russerne å sende 300000-tonnere langs norskekysten.

Det fikk Brende vite da han møtte den russiske minister for naturressurser Vitalij Artjukhov i Moskva sist fredag. Ressursministeren er Brendes motpart, siden Russland la ned sitt miljøverndepartement for noen år siden. Noe av det Brende vil ha svar på, er hvor langt unna selve kysten skipene vil gå.

En 300000-tonner går under betegnelsen supertanker, og er rundt 335 meter lang og 58 meter bred. Fra kjøl til topp på mast er den 67 meter. Hvis en slik båt går på grunn utenfor Finnmark, vil konsekvensene være katastrofale.

Viktig for russerne

Oljeproduksjonen i Nordvest-Russland vil øke vesentlig de nærmeste åra. Russisk økonomi er i større og større grad i ferd med å bli en oljeøkonomi, og oljen er en viktig faktor for politisk stabilitet for president Vladimir Putin. Ifølge Bellona har Russland oljeressurser som vil vare i 50 år framover.

- I løpet av disse åra er det ikke usannsynlig at en ulykke finner sted. Derfor er det viktig at Norge og Russland jobber for en felles forståelse for oljevernberedskapen. Dette må stå øverst på timeplanen når president Putin kommer til Oslo i november, sier Nilsen i Bellona.

De store russiske oljeselskapene er privatisert, men politisk kontrollert av regjeringen i Moskva.

Det er oljeselskapene Lukoil, Yukos, TNK og Sibneft som er sammen om planene for utskipingshavna i Murmansk-området. Studien om oljeledningen vil være ferdig til sommeren. Prosjektet kan tidligst fullføres i 2005.

Trenger penger

USA er veldig interessert i prosjektet, og i neste uke er det et energiministermøte mellom Russland og USA i Houston, der en oljehavn i Murmansk-fjorden er en naturlig del av dagsordenen.

Amerikanske investeringer i Russland kan være avgjørende for å få Russland til å gi opp sin støtte til Irak, et land som har en statsgjeld til Russland på 7 milliarder dollar.

President Putin trenger alle de pengene han kan hente ut av olje og gass for å kjøpe seg politisk stabilitet så han kan reformere og bygge ut russisk økonomi.

Mot dette stiller norske bekymringer for oljevernet både i Russland og i Norge i utgangspunktet ganske svakt.