Giganteksplosjon over Russland, århundrets flopp og funnet som kan revolusjonere alt

Her er de beste romnyhetene fra 2013.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): 2013 var et godt år for astronomi, astrofysikk og nyheter relatert til verdensrommet. Her er et knippe av noen av de største.

Kan revolusjonere synet på universet «Planck» utfordret en av de mest sentrale prinsippene i læren om universet: At det ser relativt lik ut uansett hvilken vei du observerer. Men de første dataene fra romteleskopet antyder noe helt annet, at universet faktisk har en foretrukket retning. Om dette bekreftes er konsekvensene potensielt revolusjonerende.

- Dette er noe som kan endre vårt syn på universet. Potensialet her er veldig stort. Vi kan få et innblikk i fysikk utenfor det synlige universet, på en større skala enn det vi kan observere. Disse resultatene er mye mer spennende enn jeg ville trodd for ett år siden, sa astrofysiker og professor Hans Kristian Kamfjord Eriksen, en av flere norske forskere som arbeider med «Planck», til Dagbladet i mars.

ESA-teleskopet ble skutt opp i 2009 og har brukt de siste åra på å måle den kosmiske bakgrunnsstrålingen (CMB), gjerne kalt «skapelsens fingeravtrykk». Den er et blinkskudd av universet som 380 000 år gammelt, altså da det var helt i barndommen.

«SKAPELSENS FINGERAVTRYKK»: Romteleskopet «Planck» kan revolusjonere læren om universet. I mars ble det klart at de hittil beste målingene av den kosmiske bakgrunnsstrålingen kan stride mot et av de viktigste prinsippene innen kosmologien.  Foto: AFP / ESA / Planck Collaboration / D. Ducros
«SKAPELSENS FINGERAVTRYKK»: Romteleskopet «Planck» kan revolusjonere læren om universet. I mars ble det klart at de hittil beste målingene av den kosmiske bakgrunnsstrålingen kan stride mot et av de viktigste prinsippene innen kosmologien. Foto: AFP / ESA / Planck Collaboration / D. Ducros Vis mer

Ved å måle små temperaturvariasjoner i denne strålingen, kan forskere derfor se «frøene» som senere spirte til stjerner, galakser og galaksehoper etter hvert som universet vokste. Observasjonene fra «Planck» bød på flere overraskelser.

En «kald flekk», som du kan se i blått ca. midt i bildet til høyre, mye større enn tidligere antatt. Observasjonene viser også at mørk og «normal» materie utgjør en større del av universet enn vi har trodd, mens mørk energi - denne mystiske kraften som forskere tror driver ekspansjonen - utgjør mindre.

«Kepler» er død, «Kepler» lever NASAs romteleskop «Kepler» revolusjonerte jakta etter eksoplaneter, altså kloder som går i bane rundt andre stjerner enn vår egen. Fartøyet ble skutt opp i 2009 og har kontinuerlig fulgt med på hvor kraftig 145 000 stjerner skinner. Er ørlite fall i lysstyrken kan være en planet som passerer foran.

Slike målinger krever en ekstrem presisjon. Det ble problematisk etter at den andre av fire reaksjonshjul, som kontrollerer retningen den kikker, sviktet i mai.

Det betyr ikke nødvendigvis at planetjegeren er dødsdømt og ubrukelig. NASA håper at de kan bruke sola som et «tredje hjul», ved å utnytte at fotonene i sollyset utøver et trykk på sonden.

Uansett utfall har «Kepler»-forskere nok å henge fingrene i. Så langt har de fått bekreftet funn av 199 eksoplaneter, men tallet kommer etter all sannsynlighet til å stige til flere tusen. Basert på observasjonene har astronomer estimert at Melkeveien kan inneholde 40 milliarder potensielt beboelige planeter på størrelse med jorda.

• Les også: - Nå er vi i ferd med å finne en ny jordklode

Forlot solsystemet 2013 ble året menneskeheten forlot solsystemet. Etter gud veit hvor mange falske «nå har det skjedd»-alarmer den siste tida, ble forskere nå enige om at romsonden «Voyager 1» offiselt har krysset grensen og entret det store, kalde og tomme rommet mellom stjernene.

GIKK I OPPLØSNING: Dette sammensatte bildet viser hvordan kometen Ison har en fin, lang hale mens den er på vei inn mot sola, men ble svakere og svakere etter at den hadde passert. Foto: AFP PHOTO / ESA / NASA / SOHO / SDO / GSFC / NTB Scanpix
GIKK I OPPLØSNING: Dette sammensatte bildet viser hvordan kometen Ison har en fin, lang hale mens den er på vei inn mot sola, men ble svakere og svakere etter at den hadde passert. Foto: AFP PHOTO / ESA / NASA / SOHO / SDO / GSFC / NTB Scanpix Vis mer

Etter å ha reist i 36 år, befinner fartøyet seg nå 19 milliarder kilometer fra oss, noe som tilsvarer 127 ganger avstanden mellom sola og jorda.

«Voyager 1» ble skutt opp i 1977. Hovedoppdraget var å for første gang komme tett inntil og granske gassgigantene Jupiter, Saturn og deres måner. Sonden står også for et av de viktigste og mest ikoniske fotografiene i romfartshistorien. I 1990, da Voyager 1 var seks millioner kilometer unna jorda, ba den kjente astronomen Carl Sagan om at NASA snudde kameraet og rettet det mot oss. På denne avstanden er jorda knapt en prikk mot det enorme bakteppet som utgjør universet, en «Pale Blue Dot».

Århundrets flopp «Kometer er som katter: De har en hale og gjør som de selv vil,» heter det. Og i år ble dette (nok en gang) ettertrykkelig bevist. I nyhetsartikkel etter nyhetsartikkel ble kometen Ison hyllet som en mulig «århundrets komet», med påstander om at den kunne «skinne sterkere enn fullmånen» på nattehimmelen i jula.

Slik gikk det åpenbart ikke. Ison tålte ikke varmen og de voldsomme tidevannskreftene nær sola, fislet ut og gikk i oppløsning. En fattig trøst får være at en del nye kometer svinger innom oss i 2014, men det blir neppe nye overskrifter om århundrets begivenhet med det første.

Eksplosjon over Russland Jorda holder til i et hektisk og farlig nabolag. Astronomer kjenner til vel 10 000 såkalte jordnære objekter - hovedsaklig asteroider - som suser omkring i nærheten av oss. 15. februar fikk vi en påminnelse om at de av og til plutselig treffer med enorm og potensielt dødelig kraft, da Tsjeljabinsk-meteoren eksploderte over Russland.

Ingen omkom, men 1500 personer ble skadd i hendelsen som utløste mer energi enn opptil 30 Hiroshima-bomber. Den enorme sjokkbølgen knuste titusenvis av ruter og kollapset taket på en fabrikk.

Med en estimert diameter på omlag 20 meter, var ikke Tsjeljabinsk-meteoren spesielt stor. Det finnes en god del langt verre trusler der ute, men astronomer begynner å få god oversikt over de aller største. Men de er ikke helt i mål. Senest i november annonserte NASA det overraskende funnet av to jordnære asteroider med en diameter på ca. 20 kilometer.