Gigantene snubler

Det sies at det er i motbakke det går oppover. Det føles kanskje ikke sånn for elitene i EUs store land akkurat nå.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

TYSKLANDS FORBUNDSKANSLER Gerhard Schröder snublet fryktelig da hans parti SPD tapte delstatsvalget i Nordrhein-Westfalen sist helg. Han forsøker nå å reise seg ved å begå det mange tyskere mener er politisk harakiri, og provosere fram et nyvalg i september. Frankrikes president Jacques Chirac ligger an til å snuble i søndagens folkeavstemning om EUs nye grunnlov. Nei-siden har styrket seg på meningsmålingene denne uka. Med regjeringsskifte i Tyskland og nei i Frankrike kan EU som politisk prosjekt være i dyp krise. En konservativ tysk regjering vil muligens stanse ytterligere utvidelse av EU, og særlig et tyrkisk medlemskap. Dessuten vil den orientere seg nærmere USA. Et nei i Frankrike vil føre EU ut i en krise fordi unionen ikke på lang tid vil ha rammer som er tilpasset det faktum at EU ikke lenger består av 15 land, men av 25.

LEDERNE AV KONTINENTETS giganter har det til felles at de utfordres av sterke anti-establishment-følelser. Nå er det ikke nødvendigvis noen overraskelse, verken at Schröder taper valg, eller at Frankrike stemmer nei til EU-konstitusjonen. Og det er nettopp her det europeiske problemet ligger. Det er en strukturell krise i det gamle EU som dreier seg både om stor arbeidsledighet, og mangel på økonomisk vekst. Den dreier seg om faktisk nedbygging av velferdsstaten i Tyskland, og en fryktet nedbygging i Frankrike. Den dreier seg om en stadig økende skepsis til EU-byråkratiet i Brussel. Og det dreier seg framfor alt om reelle og innbilte arbeidere fra «nye» EU i øst, som kommer til vest og dumper lønningene for håndverkere i det gamle EU. Mantraet for nei-folk i Frankrike er for eksempel «polske rørleggere». Det dreier seg kort sagt om eliten som går til folket og får nei.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I NEDERLAND, som skal ha folkeavstemning om EN-konstitusjonen bare noen dager etter Frankrike, leder også nei-siden på meningsmålingene. Nederland, det historisk sett mest entusiastiske EU-landet, kan for første gang si nei til mer EU. Ja-kampanjens leder Michiel van Hulten oppsummerer tingenes for ham bedrøvelige tilstand med å slå fast noe som også gjelder i Frankrike. «Folkeavstemningen er i ferd med å bli en konfrontasjon mellom den politiske eliten og Nederlands befolkning.» Og i EU kan man ennå ikke velge seg et annet folk, slik DDR-dikteren Bertolt Brecht i sin tid ironisk proklamerte at DDR-ledelsen kunne gjøre. Men så er jo ikke lenger DDR det-det-var, som tidligere kollega og mangeårig Tysklands-korrespondent, Jon-Hjalmar Smith, pleide å formulere det.

DET-DET-VAR ER EN DEL av det Tyskland som framskynder valget til september. Grunnen til det framskutte valget er at ringreven Schröder tror at han kan slå den sannsynlige kandidaten fra de konservative, CDU, Angela Merkel, som nettopp vokste opp i det-det-var. Det er uklart om det er oppveksten i øst som gjør at hun fullstendig mangler utstråling. Meningsmålinger viser nemlig at i valget mellom Schröders sosialdemokrater SPD og Merkels kristeligdemokrater CDU, så sier bare 25 prosent av velgerne at de vil stemme SPD, mens 43 prosent sier de vil stemme på CDU. Men hvis du spør de samme velgerne hvem de ville stemme på hvis de skulle velge mellom kandidater og ikke partier, så svarer 42 prosent av de vil stemme på Schröder, mens 34 prosent sier de vil stemme på Merkel. Og det er her Schröders sjanse ligger: «Jeg håper på en veldig personlig valgkamp, med fokus på de to viktigste kandidatene,» sier Schröder til Die Zeit.

DE FLESTE TYSKE observatører regner likevel Schröder som sjanseløs. På den annen side kan et overraskelsesangrep - som et nyvalg er - være hans eneste sjanse. Det vil likevel være ei bombe hvis SPD og Schröder skulle vinne valget.

For det første har Schröder i det siste distansert seg fra regjeringspartner De grønne og utenriksminister Joschka Fischer. For det andre er arbeidsledigheten på 12,5 prosent, og økende. For det tredje har Schröder gått til angrep på trygder og pensjoner, siden Tyskland ikke kan drukne sine sorger i olje. Økonomien går så vidt på krabbegir, etter at den i deler av fjoråret gikk i revers. Det samme gjør den i Frankrike, mens den i det tredje store kontinentale EU-landet, Italia, går i revers. Et år etter EUs utvidelse er det lite å juble for i det «gamle» EU.