ANDRE MÅ DEKKE: Den mediesky investoren Einar Aas gikk mandag på milliardtap i kraftmarkedet. Nå må andre aktører i markedet dekke tapene. Foto: Agder Energi, John T. Pedersen / Dagbladet
ANDRE MÅ DEKKE: Den mediesky investoren Einar Aas gikk mandag på milliardtap i kraftmarkedet. Nå må andre aktører i markedet dekke tapene. Foto: Agder Energi, John T. Pedersen / DagbladetVis mer

Mislighetsfond brukt for første gang etter Einar Aas' milliardtap på kraft

Gigantfond dekket tapene på Einar Aas' kraft-gambling: Brukte krisemekanisme for første gang

Nasdaq tok for første gang av Mislighetsfondet, som skal sikre kraftmarkedet, for å dekke Einar Aas' katastrofale tap.

Grimstad-investoren Einar Aas' milliardtap på kraftbørsen Nasdaq har fått historiske følger.

Da det hele var over etter et dramatisk prisfall mandag denne uka, måtte børsen gå inn med 107 millioner euro (over 1 milliard kroner) fra et eget sikkerhetsfond.

Fondet, som på norsk kan kalles mislighetsfondet («The Default Fund») er beregnet spesielt for slike potensielt katastrofale hendelser i kraftmarkedet.

Historisk tap

- Jeg kan bekrefte at det er første gang at Nasdaq Clearing har måttet gå inn i mislighetsfondet for å kapitalisere opp etter et tap, sier Georg Aasen, daglig leder i Nasdaq Oslo ASA.

Aasen anslår at fondet har bestått i en periode på omtrent 20 år.

Slik Dagbladet tidligere har skrevet, meldte den 47-årige kraftspekulanten Einar Aas - i en årrekke blant nordmennene med mest liknet inntekt og betalt skatt - i går at hele porteføljen er blitt tvangssolgt av Nasdaq-børsen.

Grunnen han har oppgitt for tapene er «ekstraordinære prisendringer i det nordiske og tyske kraftmarkedet», som ifølge Steffen Syvertsen i Agder Energi inntraff på mandag.

Tapte en milliard

Da alle Aas' posisjoner på kraftbørsen var solgt, gjensto et tap på 107 millioner euro, som altså måtte dekkes av mislighetsfondet.

At et medlem på kraftbørsen ikke greier å oppfylle kravene til sikkerhetsmarginer, er ytterst sjelden, forklarer Georg Aasen.

- I clearinghusets historie tror jeg at det har skjedd 13 ganger at vi har måttet sette et medlem i mislighold, sier Aasen til Dagbladet.

At mislighetsfondet tas i bruk har altså aldri skjedd før. Fondet består i utgangspunktet av 170 millioner euro.

Pengene er skaffet til veie av Nasdaq og medlemmer på kraftbørsen.

Andre må ta regningen

I en pressemelding igår oppga Einar Aas å ha hatt et «svært stort personlig tap», og at han risikerte å bli slått personlig konkurs.

Nå må de andre medlemmene på kraftbørsen skyte inn mer penger i mislighetsfondet for å dekke opp tapene etter Einar Aas.

- Våre rundt 200 medlemmer er nå kontaktet med informasjon om hvor mye de må bidra med. Summen er sterkt avhengig av hva slags aktører de er og hvilken posisjoner de har. Store aktører med stor eksponering er de som har størst bidrag. Det kan variere fra rundt 30 000 euro og opp til vesentlig større summer, sier Georg Aasen til Dagbladet.

Statskrafts andel utgjør eksempelvis fem millioner euro, eller 48 millioner kroner, ifølge nettstedet E24.

Georg Aasen forteller at kraftbørsen Nasdaq tidligere var kjent som Nordpool, men ble kjøpt opp av Nasdaq for cirka ti år siden, og innfusjonert i Nasdaqs svenske enhet.