Gir bankene krisepakke på 350 milliarder kroner

Slik skal Stoltenberg, Halvorsen og Gjedrem bremse finanskrisa.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) og finansminister Kristin Halvorsen (SV)  presenterte klokka 17 i ettermiddag nye tiltak for finanssektoren.

- Vi vil nå vise handlingskraft, sa Jens Stoltenberg under pressekonferansen.

Regjeringen og Norges bank varslet at de nå vil legge frem to målrettede tiltak for å bidra til ro og tillit i finansmarkedet.

350 milliarder

Gjennom nye tiltak på 350 milliarder kroner gir staten bankene sikkerhet slik at de kan få nye langsiktige lån.

I tillegg legger Norges Bank ut fastrentelån med to års løpetid særlig rettet inn mot mindre banker.

- Utfordringene vi nå ser i finansmarkedet er et direkte resultat av den internasjonale finanskrisa, sa Stoltenberg, men la til:

- Det er økonomisk ruskevær ute i verden - det vil ramme også oss, selv om vi er bedre rustet enn de fleste.

Kristin Halvorsen fortalte at Norges Bank allerede dagen før budsjettdagen tok kontakt med regjeringen fordi flyten i pengemarkedet var i ferd med å stoppe opp.

KRISETID: Finansminister Kristin Halvorsen, statsminister Jens Stoltenberg og sentralbanksjef Svein Gjedrem legger fram tiltak mot finanskrisa. Foto: Scanpix
KRISETID: Finansminister Kristin Halvorsen, statsminister Jens Stoltenberg og sentralbanksjef Svein Gjedrem legger fram tiltak mot finanskrisa. Foto: Scanpix Vis mer

- Markedet fungerer ikke

- Det norske pengemarkedet fungerer ikke, sier sentralbanksjef Svein Gjeldrem.

- Det fører til at vi har delmarkeder. Det flyter ikke penger fra den innenlandske delen til den utenlandske. Vi har segmenterte markeder. Det gjør at vi har dårlig flyt mellom store norske banker og små norske banker.Det gir stor etterspørsel etter penger, sier Gjedrem.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sentralbanksjefen mener det er et problem at norske husholdninger har valgt å finansiere sine lån på en flytende rente. Det er et stort strukturelt problem når det ikke er penger i markedet, påpeker han.

Statsobligasjoner på 350 milliarder kroner skal sette fart i pengeflyten igjen, håper Norges Bank.

- Selveste gullkortet

- Norske banker skal kunne bytte boliglånsobligasjoner mot det mest likvide papiret man kan tenke seg, ikke bare i Norge, men også internasjonalt, sier Gjedrem.

- Dette er selveste gullkortet, sier finansminister Kristin Halvorsen.

Gir bankene krisepakke på 350 milliarder kroner

Bytteordningen vil ha en varighet på inntill tre år, og omfatter altså 350 milliarder kroner.

Jens Stoltenberg mener dette svarer på bankenes ønske om hjelp som har lang løpetid, stort omfang og hjelper mindre banker.

- Her gir vi dem rammer på lån på tre år. 350 milliarder er et stort omfang. I tillegg til å stille sikkerhet gjennom statsobligasjoner, gir vi fastrentelån gjennom Norges Bank til de mindre bankene, sier Stoltenberg.

- Det skjer ting fort. Derfor er den oversikten som Norges Bank og kredittilsynet har helt avgjørende. Grepene som vi gjør i dag viser at vi nettopp har evne til å foreta grep raskt, sier Kristin Halvorsen.

Statsministeren sier det er stor usikkerhet knyttet til hvordan den økonomiske krisen vil påvirke Norge.

Siv Jensen applauderer

- Vi må påregne større arbeidsledighet. Flere risikerer å miste jobben. Vi tror det blir en svak nedgang i sysselsettingen, men det er vanskelig å forutsi hvor kraftig ringvirkningene internasjonalt vil påvirke norsk økonomi og norsk vekst. Det er blant annet derfor vi foretar disse tiltakene, sier Jens Stoltenberg.

Han utelukker heller ikke sterkere lut.

- Om nødvendig setter vi inn nye tiltak. Vi har mer krefter og mer muskler til å stå i mot de internasjonale kreftene. Vi viser i dag handlekraft, men det kan bli nødvendig med ytterligere tiltak. Ingen kan si når bunnen er nådd i børsmarkedet - eller hvor kraftig nedgangen i amerikansk økonomi vil bli, påpeker statsministeren. 

- Jeg synes disse tiltakene virker fornuftige, sier formann Siv Jensen i Frp.
 
- Det er viktig at vi nå har en løpende orientering mellom Stortinget og Regjeringen, sier Jensen.

Frp-formannen er mindre komfortabel med den islanske krisesituasjonen.

- Jeg er fortsatt bekymret for den manglende håndteringen av situasjonen på Island. Jeg mener at Norge bør gi et større beløp til landet for å unngå at Russland tar hele potten. Russland gjør ikke det bare for å være snille. Norge og andre land bør nå løfte ansiktet og se, sier Siv Jensen til Dagbladet.no.

Også Høyre-leder Erna Solberg er også fornøyd med tiltaket.

- Vi mener at det tiltaket regjeringen nå har fremmet er nødvendig. Vi i Høyre har etterspurt dette noen dager. Vi har sagt til regjeringen at vi stiller opp i forbindelse med den finansielle situasjonen, og at vi ikke ønsker å gjøre partipolitikk ut av dette, sier Erna Solberg til Dagbladet.no.

- Full tyngde
Sentralbanksjefen har tro på at krisepakka vil hjelpe.

- Vi bruker nå våre virkemidler med fuill tyngde, sier Svein Gjedrem og utdyper:

- Man kan gjøre for lite for seint, men det har i det siste vært mange eksempler på at for mye er gjort for fort. Da Island kjøpte den første banken, forsvant tilliten - først til banken - så til hele den isklandske økonomi.

- Og da redningspakka for amerikansk økonomi ble lansert var det et sterkt kort - men et kort som bare varte i to timer. Timing er usedvanlig viktig - og vi har nå satt i verk et sterkt tiltak. Men vi har også flere viirkemidler å sette inn om nødvendig, sier Gjedrem.

Onsdag ble det kjent at Norges Bank fremskynder neste rentemøte, slik at det finner sted onsdag 15. oktober, to uker tidligere enn planlagt.

Flere økonomer og analytikere har uttalt at styringsrenten bør senkes, på linje med den praksisen en rekke sentralbanker på begge sider av Atlanteren har ført under den pågående finanskrisa.