BRY DEG! Generalsekretær i UNICEF Norge, Kjersti Fløgstad, oppfordrer voksne til å engasjere seg mer i andre barns liv. - Det er ofte lite som skal til for å gjøre en forskjell, sier hun. Foto: Steinar Buholm/Dagbladet
BRY DEG! Generalsekretær i UNICEF Norge, Kjersti Fløgstad, oppfordrer voksne til å engasjere seg mer i andre barns liv. - Det er ofte lite som skal til for å gjøre en forskjell, sier hun. Foto: Steinar Buholm/DagbladetVis mer

- Gir blaffen i andres barn

Nesten alle har hyppig kontakt med andres barn, men få av oss bryr oss om dem, viser en ny undersøkelse.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Vi snakker lettere om sex, enn om oppdragelse av andres barn, hevder barnepsykolog, Atle Jensen Solbue.

En fersk undersøkelse gjort av InFact for UNICEF Norge viser at bare tre av ti voksne opplever at de gir barn som ikke er deres egne en bedre hverdag. Det er ifølge generalsekretær Kjersti Fløgstad i UNICEF Norge oppsiktsvekkende få.

- Det er et tankekors at det er så mange som ikke gjør mer, sier Fløgstad til Dagbladet.

For i samme undersøkelse oppgir over 70 prosent at de har hyppig kontakt med andres barn. Bedre blir det ikke av at de voksne som er spurt unnlater å engasjere seg fordi de mener problemer i barns liv først og fremst er det offentliges ansvar å ta seg av.

- Alt i et samfunn kan ikke dyttes over på det offentlige. Det er et samfunn ingen av oss ønsker, sier Fløgstad.

Etterlyser engasjement
Hun mener undersøkelsen avdekker et enormt potensial: Om flere gjør litt mer, kan mange barn få en bedre oppvekst.

- Ja. Her ligger det et enormt potensial. Ofte skal det mindre til enn man tror for å gjøre tilværelsen litt bedre.

Det er nok mange barn som føler ensomhet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det vi prøver å fortelle voksne er at de har en mulighet og en evne til å bety noe for andre. Det gjelder også voksne som ikke har egne barn, sier hun.

Litt betyr mye
Barnepsykolog Atle Jensen Solbue er ikke det minste overrasket over resultatet av undersøkelsen. I likhet med UNICEF mener han det er et stort potensial hos folk, som ville hjulpet svært mange barn om flere engasjerte seg.

- Det har UNICEF helt rett i. I mitt arbeid møter jeg de barna som sliter mest. Det mange forteller er hvor viktig det har vært for dem at voksenpersoner utenfra har bidratt i deres liv.

Studier viser at barn som har vokst opp under vanskelige forhold, men som har klart bra som voksne, har hatt minst én voksen som har brydd seg , sier Solbue.

Tabu
Skal vi lykkes, mener Solbue det er på tide å ta et oppgjør med det han mener er vårt samfunns største tabu.

- Sexologer hevder det er tabu å snakke om sex. Det er ikke lenger sant. Det virkelig store tabuet er å snakke om barneoppdragelse når det gjelder egne og andres barn.

Det er ikke mange som tør å si til venninnen: «Du, jeg liker ikke måten du snakker til ungene dine på», sier Solbue.

Ifølge barnepsykologen har vi individuelle verdier vi vektlegger ulikt i barneoppdragelsen. Han mener respekten for disse er blitt for stor, og at vi må tørre å utfordre dem.

- I noen barnevernssaker kan være grunn til å spørre hvorfor naboene ikke har reagert, sier Solbue.

Byfolk dårligst
Ifølge undersøkelsen er det påfallende forskjeller mellom landsdelene. Det er på de små stedene folk i størst grad føler de bidrar overfor andres barn.

Dårligst kommer voksne ut i Oslo og andre tettbygde strøk.

En større OECD-undersøkelse gjort i 2007 tegnet også et lite flatterende bilde av vår omsorg for barn. Den konkluderte med at norske barn ligger på topp i forhold til materielle goder, men på bunnplass når det gjelder trivsel og velferd.