Gir bort skatten til svenskene

Norge overlater store skatteinntekter til svenskene fordi hovedkontoret til det fusjonerte Telenor-Telia skal ligge i Stockholm. Det var statsråd Odd Einar Dørum med på å bestemme.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De siste tre åra har Telenor betalt inn nær to milliarder kroner i skatt til statskassa. At hovedkontoret til det fusjonerte Telenor-Telia skal ligge i Stockholm, betyr at staten kan gå glipp av store skatteinntekter. I utgangspunktet beskattes overskuddet i det landet hovedkontoret ligger i. Hvor stor skattesmellen blir for den norske stat er ikke avklart.

- Om skatteinntektene vil bli vesentlig lavere enn i dag vil blant annet avhenge av hvordan selskapet utvikler seg, og hvordan det struktureres med egne juridiske enheter. Men det er klart det er en fordel for svenskene å få hovedkontoret, sier Per Sanderud, departementsråd i Samferdselsdepartementet.
De siste tre åra har Telenor betalt inn nærmere to milliarder kroner i skatt til statskassa. De siste to åra har skatteinnbetalingene økt med henholdsvis 70 og 50 prosent.

I den foreløpige avtalen som er inngått mellom svenske og norske myndigheter, er det ikke avklart hvordan de juridiske enhetene skal fordeles mellom landene. Det eneste som er klart er at internasjonal virksomhet skal ledes fra Norge.

- Internasjonal virksomhet gir stort sett underskudd, og dermed ingen skatteinntekt i seg selv.

23 milliarder i hånda

Under teleforhandlingene ville svenskene i utgangspunktet at den svenske staten skulle eie to tredjedeler av det fusjonerte Telenor-Telia, mens den norske staten skulle få en tredjedel. Men de norske forhandlere fikk etter hvert aksept for at Norge skulle eie fire tiendedeler, mens svenskene skulle få seks tiendedeler. Et av de viktigste argumentene fra den norske siden, var at svenskene ville få skatteinntektene fra det nye selskapets overskudd.
Ut fra Dørums verdianslag på 344 milliarder kroner på det sammenslåtte teleselskapet, vil den norske stat tjene nær 23 milliarder kroner på privatiseringen. Med en eierfordeling på en tredjedel ville den norske staten gått ut med minus, og hadde måttet betale svenskene 300 millioner kroner.

- Var det bedre med 23 milliarder i hånda enn framtidige skattemilliarder på taket?
- For oss var det vesentligste i forhandlingene at vi skulle ha likeverdige eierandeler.

Det var ikke slik at vi ga slipp på framtidige skatteinntekter for å sikre oss en pengesum. sier Sanderud.

Høyre vil ha skatt

Høyres finanspolitiske talsmann, Per-Kristian Foss, mener at finansminister Gudmund Restad må inn på banen.

- For én gangs skyld er Høyre tilhenger av mest mulig skatt, siden det nå er et spørsmål om skatten skal gå til svenskene eller oss, sier Foss.
Også Frp's finanspolitiske talsmann, Siv Jensen, forutsetter at regjeringen gjør sitt ytterste for å sikre norske interesser.