SAVNETETTERFORSKER: Anders Oksvold.
Foto: Jo Straube / Dagbladet
SAVNETETTERFORSKER: Anders Oksvold. Foto: Jo Straube / DagbladetVis mer

- Gir nesten drahjelp til de som skjuler en straffbar handling godt nok

Politiet nektes mobilopplysninger i savnet-saker.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Dagbladet skrev tidligere i dag om politiets tabbe i etterforskningen av Cato Solberg-forsvinningen, der mulig viktig informasjon gikk tapt fordi politiet ventet for lenge med å sjekke det ut.

Det er ikke det eneste problemet politiet har hatt i etterforskningen. De har bedt om tilgang til informasjon fra basestasjonene i området der Solberg sist ble observert, og der hunden hans ble funnet igjen.

De ønsker å sjekke om det kan ha vært personer der som kan ha interesse for etterforskningen. Men de har fått nei fra Post- og teletilsynet.

- Vi ønsket innsyn i en basestasjon for å finne ut hvem som hadde vært der på et tidspunkt, sier Anders Oksvold, leder av Oslo-politiets savnet-gruppe, til Dagbladet.

Personvern Avslaget er begrunnet i personvernhensyn.

- Vi får som regel avslag, fordi det ikke er noen mistenkt eller siktet som det letes etter. Det er veldig frustrerende, vi ønsker jo nettopp å undersøke om det er begått en straffbarhandling og om det kan være en gjerningsmann, sier Oksvold.

Tord Jordet, Solberg-familiens bistandsadvokat, reagerer.

- Jeg mener Post-og teletilsynets vurdering i denne saken var sviktende. Dersom politiet fryktet at Solberg var utsatt for en straffbar handling, så må det åpenbart ha vært i Solbergs interesse at politiet fikk tilgang på hans teledata så raskt som overhode mulig, sier Jordet.

- Med en praksis som nærmest krever at politiet har et lik eller en gjerningsmann før  de får teledata, gir en nesten drahjelp til de som skjuler en straffbar handling godt nok, sier Jordet.

- Ikke forbudt å forsvinne Post- og teletilsynet sier de bare gir fritak i saker det det «pågår en etterforskning av en kriminell handling».

- Det er ikke nok at en person er borte for å kunne gi et fritak.  Det er ikke forbudt for noen å tilsynelatende stikke fra jordens overflate, det kan være flere grunner til at noen ønsker det. Det må sammsynliggjøres at det er skjedd en kriminell handling ellers har vi ikke lovhjemmel til å gi fritak, sier Einar Lunde, avdelingsdirektør i Post- og teletilsynet.

- I savnetsaker vil politiet også i mange tilfeller kunne benytte seg av nødrett og kontakte teletilbyderne direkte. Det skjer i anslagsvis 1200 saker i året, sier Lunde.

Det var voldsavsnittet i Oslo-politiet som søkte om å få tilgang til teledataene i Cato Solberg-saken, da de i en periode også så på saken. Det spilte ingen rolle for tilsynet.

- Vi skiller ikke mellom hvem i politiet som anmoder. Vår adgang til å gi fritak slutter der det ikke lenger er mistanke om at det har skjedd noe kriminelt. Det er kanskje den samme skillelinja som mellom savnetgruppa og voldsavsnittet, uten at jeg spesifikt kjenner grunnlaget for skillelinjene i Oslo-politiet, sier Lunde.

- Ikke de samme mulighetene Anders Oksvold sier det er beklagelig at savnet-etterforskerne ikke har tilgang til samme metoder som andre deler av politiet.

- Vi har ikke de samme mulighetene til å hente inn opplysninger som i en straffesak. Vi står da bare igjen med informasjon fra telefonen til den som er borte, men det sier ikke noe om hvem som har vært i området. Det er liten forståelse for det i systemet, sier Oksvold.

Politiet har mulighet til å «fryse» informasjonen. Men denne informasjonen får de ikke tilgang til før det er noen som er mistenkt.

- Vi er egentlig like langt. Opplysningene ligger der, men vi får ikke tilgang til dem før vi har en straffesak, sier Oksvold.

Jordet mener også det er uheldig at politiet ikke prøvde å få overprøvd saken i retten.

- Samtidig kunne det gjerne vært et system der den enkelte abonnent på forhånd kan velge hvorvidt en gir samtykke til at politiet får innsyn i teledata dersom en forsvinningssak opprettes. Eller en reservasjonsordning. Jeg tror mange ville blitt skremt om de visste at om de blir kidnappet og holdes skjult så er det ikke gitt at det hjelper at de har mobilen i lommen, sier Jordet.

Bistandsadvokat Oslo tingrett sa egentlig nei til familiens ønske om å få oppnevnt Tord Jordet som bistandsadvokat, med henvisning blant annet til at det ikke var sannsynliggjort at Solberg var utsatt for noe kriminelt. Jordet anket til lagmannsretten og fikk medhold der.

Siv Hallgren er en av landets mest profilerte bistandsadvokater og leder Advokatforeningens utvalg for bistandsadvokat. Hun sier dette er første gang hun kjenner til at det er blitt oppnevnt bistandsadvokat i en savnetsak, men mener at det absolutt kan være behov for det.

- For pårørende utløser det en del rettigheter å få oppnevnt bistandsadvokat. De får også noen som kan snakke et språk politiet forstår, og det kan åpenbart være til god hjelp og en lettelse, sier Hallgren, advokat i Advokatfirmaet Elden, til Dagbladet.

- En liknende problemstilling er når det skjer straffbare forhold i utlandet og nordmenn er involvert. Da vil ikke norske domstoler oppnevne bistandsadvokat og de pårørende er prisgitt det aktuelle landets system, sier Hallgren.

BISTANDSADVOKAT:Tord Jordet.
Foto: Tomm W. Christiansen/Dagbladet
BISTANDSADVOKAT:Tord Jordet. Foto: Tomm W. Christiansen/Dagbladet Vis mer