Gir og tar

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Vi ville ha pengene våre tilbake til skattebetalerne. Det er ikke mer komplisert enn det». Det sa ordføreren i Representantenes hus da loven om en skattesats på 90 % for bonusene i AIG ble vedtatt med overveldende flertall. Her handlet politikerne i rettferdig harme over at 165 millioner dollar av statens redningspakke skulle havne i lommene på dem som var ansvarlige for at forsikringsselskapet måtte få 180 milliarder dollar fra staten for å holde det gående. Politikerne var ikke bare sinte. De var også smarte. De visste jo at kontraktene sjefene i AIG hadde var av en slik karakter at USAs finansdepartement kunne se fram til årelange rettssaker om de nektet kontraktsfestede bonusrettigheter.

Med denne loven forsvant 148,5 millioner dollar av bonusbeløpet sjefene hadde sett fram til. Det var bra, og det er jo slik at skatten ikke bare skal gi staten inntekter. Skattesatsene skal også sørge for at noen ikke får urimelige økonomiske fordeler på andres bekostning. 90 prosent skatt er mye, men i denne saken er det nok få som vil beskylde staten for å være grådig.