Gir opp lavere rente

Mens finansminister Per-Kristian Foss spådde - og fikk - rask rentenedgang da han la fram statsbudsjettet i fjor høst, er det ingen slike toner nå. Nå gjelder det bare å unngå rentehopp.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Situasjonen er annerledes nå, ikke minst på grunn av et kostbart lønnsoppgjør, sier finansminister Per-Kristian Foss til Dagbladet.

Han kan slå fast at Norge må regne med et særnorsk rentenivå så lenge vi ikke er med i EU.

- Å komme ned på europeisk rentenivå forutsetter EU-medlemskap. Jeg har aldri ment at vi kan få et europeisk rentenivå så lenge vi ikke er med i eurosonen, sier Foss.

Finansministeren understreker at det er Norges Bank som fastsetter renta, finanspolitikken kan bare legge til rette for rentenedgang, slik statsbudsjettet i fjor gjorde. Men han kan ikke love at det reviderte budsjettet vil bidra til en liten rentenedgang.

Tøyer grensa

- Det er neppe noen umiddelbar virkning av det reviderte budsjettet at folk får brev fra bankene om rentenedgang. Vi har et dyrt lønnsoppgjør som virker i motsatt retning. Det viktigste nå er å unngå økt rentepress, og det gjør dette budsjettet. Reaksjonene i markedet bekrefter det, sier Foss til Dagbladet.

- I forhold til tidligere uttalelser har Foss justert ned sine renteambisjoner. Budsjettet er også en bekreftelse på det. Min magefølelse er at det tøyer grensen for ansvarlighet. Det trekker ikke i retning av rentenedgang, sier Ap's finanspolitiske talskvinne Hill-Marta Solberg.

Hun mener Foss nå fossror fra sine renteadvarsler de siste dagene.

- Foss og resten av toppledelsen i regjeringen har skapt inntrykk av stor fare for renteoppgang fordi vi i Stortinget har bevilget mer penger til idrett. Men nå sier Foss at det å bruke seks milliarder mer, er tilpasset situasjonen i norsk økonomi. Det setter moraliseringen overfor Stortinget i et spesielt lys, sier Hill-Marta Solberg.

Ny sykelønnsstrid

Foss truer nå med kutt i sykelønnsordningen om to år dersom økningen i sykepenger ikke går ned. Den fireårige avtalen mellom partene i arbeidslivet om tiltak for å få ned sykefraværet, har så langt ikke gitt effekt. Tvert imot har sykepengeutbetalingen økt med en milliard.

Regjeringen møter tøffe krav

Regjeringens forslag til budsjettrevisjon møter tøffe motkrav.

Frp krever:

  • Mer til sykehusene.
  • Mer til Forsvaret.
  • Skatteskjerpelsen på firmabiler må bort.
  • Mer penger til å stoppe asylsøkerstrømmen til Norge.
  • Frp liker dårlig at regjeringen går mot sprøyterom for narkomane når et flertall på Stortinget går inn for det.
  • Frp føler seg ikke bundet av den såkalte handlingsregelen for bruk av oljepenger, og kan komme til å sprenge rammen Foss mener er ansvarlig.

Ap krever

Hill-Marta Solberg lover å holde seg innenfor den økonomiske rammen, men vil til gjengjeld ha store endringer:

  • Mer til distriktene.
  • Mer til industrien.
  • Mer til sykehusene.
  • Mer til trygde- og til arbeidsmarkedsetaten.

- Dersom avtalen ikke fører til lavere sykefravær, vil det være aktuelt for regjeringen å gå til innstramminger i ordningen, sier Foss. Avtalen skal evalueres 2. kvartal i 2003.

Verken Ap eller Frp vil uten videre godta sykelønnskutt.

- Det første regjeringen må gjøre, er å følge opp avtalen ved å gi trygdeetaten mer penger. Kuttet på 60 millioner kroner som regjeringen kom med før jul, var helt feil resept. Dette prosjektet har fått en dårlig start som regjeringen må ta sin del av ansvaret for, sier Hill-Marta Solberg.

Lederen i finanskomiteen, Siv Jensen (Frp), sier regjeringen først må sørge for å gi folk i pasientkøer behandling slik at de kan komme seg i arbeid igjen.

NORGES ONKEL SKRUE: - Nå gjelder det å hindre renteoppgang, og revidert nasjonalbudsjett bidrar til det, mener finansminister Per-Kristian Foss, som nå håper Frp vil hjelpe regjeringen til å få budsjettrevisjonen gjennom i Stortinget. Men både Frp og Ap stiller tøffe krav.