Gir seg for sønnens skyld

Marit Arnstad (42) er glad pressen har respektert grensen hun har satt for sitt privatliv. Til høsten gir hun seg på tinget. Sønnen August (6) skal bli en skikkelig skatvaling.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kristiansand (Dagbladet): Etter 12 år i utenriks-, finans- og forsvarskomité er hun snart ferdig som folkevalgt. Kollegene hennes har snakket om det utenfor landsmøtesalen i helga: Vi vil savne Marit.

Stortingsrepresentanten fra Nord-Trøndelag har siden 1993 bygd seg opp til å bli en av de mest respekterte i partiet og blant kolleger på Stortinget. For folk utenfor politikken har hun i tillegg vært et samtaleemne fordi hun har nektet å si offentlig hvem som er faren til sønnen August (6). I en pause på sitt siste landsmøte som stortingsrepresentant forteller hun hvordan hun har opplevd spekulasjonene og sine år på Stortinget.

Klar holdning

-  Jeg hadde en klar holdning til at mitt private liv bare var mitt eget. Det syntes jeg pressen respekterte jevnt over veldig bra. Hvis kravet til politikerne er at vi skal dele våre private liv med alle, blir det ikke så mange politikere igjen. Derfor er det et sunnhetstegn for norske medier at det er mulig å skille politikk fra privatliv. Når det gjelder meg selv, har det politiske livet vært en del av meg. Livet for øvrig har tatt sine egne veier. Det er ikke alt som kan planlegges, og det er ikke alt du føler du skal stå til regnskap for offentlig, sier Arnstad til Dagbladet.

-  Du blir regnet som mye mer privat enn mange andre. Er det på grunn av det som skjedde da du ble mor?-  Jeg har bestandig ment det var viktig å skille privatliv fra politikk. Vi skal være forsiktige med hva vi skal være med på av stresskoffertkasting og kjøring i minibiler. Da inviterer vi til en sammenblanding. Politikken skal rekruttere fra alle lag av folket. Da kan det ikke være sånn at du føler du må granske din egen fortid fra 15-årsalderen og fram til du begynner i politikken. Hvis det skjer, er det ingen som gidder å engasjere seg. Det er fortsatt en kvalitet i det norske samfunnet at det ikke kreves av at vi skal brette ut privatlivet. Der er norsk presse skvær.

Privilegert

-  Andre politikere velger å dele mer enn deg?-  Folk er forskjellige og har ulike måter å gjøre ting på. Jeg setter meg ikke til doms over andre. Så lenge folk respekterer mine egne grenser, kan de ta andre valg.

-  Hvilke kvinnepolitiske lærdommer har du trukket som alenemor?-  Jeg har sikkert i forhold til mange andre i samme situasjon vært privilegert både når det gjelder arbeids- og lønnsbetingelser. Derfor vet jeg ikke om jeg kan stille meg opp som et godt eksempel i den sammenhengen, eller om jeg kan trekke spesielle erfaringer av det. Kvinnepolitisk har jeg vært mer opptatt av konkrete saker og samhørighet med andre kvinner i politikken. Jeg føler at kvinner på tvers av partigrensene er enige om at noen saker er kvinnepolitiske, enten det er vold mot kvinner, likelønn eller trafficking, sier hun.

 LIVETS OVERRASKELSER: -  Det politiske livet har vært én del av meg. Livet for øvrig har tatt sine egne veier, sier Marit Arnstad på sitt siste landsmøte som stortingsrepresentant. Foto: Ingun Mæhlum
LIVETS OVERRASKELSER: - Det politiske livet har vært én del av meg. Livet for øvrig har tatt sine egne veier, sier Marit Arnstad på sitt siste landsmøte som stortingsrepresentant. Foto: Ingun Mæhlum Vis mer

Nå må hun snart finne andre måter å engasjere seg på. Men ikke før valgkampen er over.

-  Jeg har ikke tenkt å legge inn årene. Jeg skal drive valgkamp til krampa tar meg. De Høyre-folka som tror de er kvitt meg, tar feil.

Sønnen på skole

-  Hvorfor tar du ikke gjenvalg? -  Jeg synes det er vanskelig å forplikte meg til å være borte fra Nord-Trøndelag i fire år til. Det er hjemplassen min, og det er der sønnen min skal starte på skole. Jeg definerer meg som skatvaling, og jeg vil gjerne at han skal vokse opp og ha en tilhørighet og føle at han er hjemme der. Jeg synes vi har klart det ganske bra hittil fordi vi har vært mye hjemme og fordi han har nær kontakt med ungene der. Men når han begynner på skolen, oppstår det et skille. Går du fire år på en skole en plass, blir du bundet til det stedet.

-  Hva sier du hvis du blir tilbudt en statsrådsjobb?-  Jeg sier ikke nei til Stortinget og ja til regjering. Det er andre som spekulerer på om jeg skal bli statsråd. Ingen kan utelukke en sånn utfordring, sier Arnstad.

Uten klare planer

Hun har også en annen grunn til å slutte som folkevalgt.

-  Jeg har tjue år igjen av mitt yrkesaktive liv, og har behov for å begynne tenke på hva jeg skal gjøre.

-  Hva har du lyst til?-  Det vil jeg ikke dele med Dagbladet. Men jeg har ingen klar plan. Dagbladet mener at det er godt for politikere å ta en pause før de går over til annet arbeid. Jeg har tenkt å følge oppfordringen.

-  Folk på landsmøtet sier -  Det er godt å høre. Grunnen til at jeg har tvilt så mye er at jeg vet hvor mye jeg vil savne dem. Det hender jeg våkner opp om morran og lurer på om det er rett å gi seg nå, men når jeg legger om kvelden, er jeg glad for å ha bestemt meg.

de vil savne deg?

-  Hva gleder du deg mest til?-  Kveldene i Trøndelag i hele juni. Det har jeg ikke gjort på 12 år.

Senterpartiets parlamentariske leder er opptatt av å tilbakevise spekulasjonene om at hun slutter på Stortinget fordi arbeidet er tungt og traurig.

-  Stortingsarbeidet er viktig, og engasjerende. Jeg vil savne det.

Smalt utvalg

-  Ingenting negativt?-  Det som er litt synd på Stortinget er det er mange jeg gjerne skulle sett i mer framtredende roller i debattene. Utvalget er for smalt. For eksempel er det flere i SVs gruppe, for så vidt også i vår, som burde fått større mulighet til å eksponere seg utad. Jeg tenker blant annet på SVs Åsa Elvik. Hun er kjempedyktig og interessant.

-  Hvem tar for stor plass?-  Partilederne. Det blir for mye personfokus. Men det er ikke bare vår skyld, sier Arnstad. Utenom partileder Åslaug Haga er hun den som blir mest brukt.

Toget har gått

Selv om hun ikke vil fortelle hvilken framtid hun seg for seg, avslører hun hvilken jobb hun vil si nei til. Da hun gikk av som olje- og energiminister, jobbet hun i ett år som advokat med arbeidsrett som spesialfelt.

-  Toget er nok kjørt for at jeg skal gå tilbake til ren advokatvirksomhet, spesialisert mot ett tema.

-  Men jobbmulighetene er begrenset i Skatval?-  Nei, Skatval ligger 35 minutter fra Trondheim, ti minutter fra Værnes. Det e\' ittj så gæli.

-  Og det var jobbsøknaden ...?-  Nei ... du trenger ikke ta det som det.