Gir uttrykk for tro på akkord i Finance Credit

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Lederen for gjeldsnemnda i Finance Credit, advokat Leif Petter Madsen, uttrykker tro på en tvangsakkord med 25 prosent dividende til kreditorene.

- Men det er ikke sikkert at det blir 25 prosent til de største kreditorene, bankene, sier Madsen. Han har tre måneder på seg på å få oversikt over verdiene i Finance Credit-systemet og kreditorene med på akkord. En tvangsakkord krever 25 prosents dividende og at 75 prosent av kreditorene er for akkorden.

Men Madsen utelukker heller ikke at det blir konkurs dersom gjeldsnemnda finner ut at det ikke er mulig å få i stand en gjeldsordning. I løpet av ei uke regner han med å ha en rimelig oversikt over den økonomiske stillingen i Finance Credit Group AS og Finance Credit Norge AS som Oslo Skifterett mandag åpnet gjeldsforhandlinger for.

Salg av selskaper

På en pressekonferanse mandag ettermiddag sa Madsen at han allerede har laget en skisse til tvangsakkord. Det er kartlagt verdier i de to selskapene for 100 millioner kroner, og det er bare fordringer som er angitt som verdier i selskapene. På pressekonferansen ble Madsen spurt om det ikke er vanskelig å tenke seg en dividende til kreditorene på 25 prosent når Finance Credit-systemet har 1,3 milliarder i gjeld.

- De to selskapene skal drives videre under gjeldsnemndas arbeid, og Finance Credit Nordic er ikke tatt under gjeldsforhandlinger. Vi baserer oss også på å selge selskaper i systemet, eller deler av virksomheten til selskaper i systemet, svarer Madsen når han skal forklare mulighetene for å få fram så mange penger at det kan bli en tvangsakkord i stedet for konkurs i de to selskapene.

Verdier i utlandet

Det har vært spekulasjoner om at deler av milliardlånet som Finance Credit-systemet har fått i flere banker kan befinne seg på konti til utenlandske selskaper eller i andre selskaper i den selskapsjungelen som utgjør hele Finance Credit-systemet. Dersom gjeldsnemnda finner verdier i utlandet, er det mulig at nemnda går til rettssak mot de selskapene som forvalter verdiene for å få ut pengene.

- Slike rettssaker kan ta flere år før de er avsluttet, men det kan i tilfelle gi en tilleggsdividende til kreditorene, sier Madsen til NTB.

Etter at gjeldsnemnda er oppnevnt og har begynt sitt arbeid er det ikke mulig å betale ut penger til selskapet som har penger til gode i selskapene. Det kan bety kroken på døra og konkurs for utsatte selskaper som har penger til gode i de to selskapene.

Separatistrettigheter

Ved siden av å kjøpe fordringer, har de to selskapene, som er satt under gjeldsforhandlinger, også hatt oppgave å drive inn fordringer for andre selskaper. Hvis de innkrevde pengene på vegne av slike selskaper står på egne kontoer med såkalte separatistrettigheter, vil pengene tilfalle kreditorselskapene som da kan få mer enn 25 prosents dividende, opplyser Madsen.

Men slike kundekontoer kan også inneholde penger fra selskapet med ulike rettigheter til midlene, og det blir da nemndas jobb og finne ut av problemene som da oppstår, påpeker han. Foreløpig har Madsen ikke oversikt over hvor mange penger som står inne på kundekontoer eller på bankkontiene til de to selskapene.

Madsen sier at gjeldsnemnda vil få medlemmer både fra bankene og de små kreditorene. Det skal også oppnevnes en revisor som skal gå gjennom de to selskapenes regnskaper på nytt, og i løpet av ei uke regner han med å ha en rimelig god foreløpig oversikt over forholdene i Finance Credit-selskapene.

(NTB-Arnt Folgerø)