Bompengeopprøret sprer seg

Giske: - Usosialt. Raja: - Flår folk

Politikere i flere partier melder seg på i bompengedebatten. Trond Giske mener bompenger rammer usosialt. Venstres Abid Raja sier det er blitt for mye. Også i SV er det betydelig bompengemotstand.

NOK ER NOK. Venstre-topp Abid Raja og Ap-topp Trond Giske mener begge at de etablerte partiene må ta bompengeopprøret på alvor og justere kursen. Bildet er fra en debatt i Dagbladets valgbod i 2017. Foto: Thomas Rasmus Skaug
NOK ER NOK. Venstre-topp Abid Raja og Ap-topp Trond Giske mener begge at de etablerte partiene må ta bompengeopprøret på alvor og justere kursen. Bildet er fra en debatt i Dagbladets valgbod i 2017. Foto: Thomas Rasmus SkaugVis mer

Nå er det ikke lenger bare Fremskrittspartiet og lokale protestlister som går til angrep mot bompengefinansiert utbygging av nye veier og kollektivtrafikk.

Den tidligere Ap-nestlederen Trond Giske gikk hardt ut i et intervju med Dagbladet i forrige uke og omtalte bompenger som usosialt. Giske mener Ap må snakke mer om hvordan regjeringen krever inn altfor mye bompenger.

Pauseknappen

Venstres Abid Raja er helt enig i at staten tar inn for mye. Han forteller Dagbladet at han vil ha bompenger øverst på lista straks han møter finansminister Siv Jensen (Frp) til deres ukentlige fraksjonsmøte.

- Vi må erkjenne at det har gått for langt og at vi nå krever inn mer bompenger enn det befolkningen er villig til å betale. Vi er ute av kurs, sier Raja.

Raja, som er Venstres finanspolitiske talsmann i tillegg til å være partiets parlamentariske nestleder og Stortingets femte visepresident, maner til bompenge-pause:

- Vi må stoppe opp, trykke på pauseknappen og finne ut hvordan vi kan lage et mer rettferdig system. Jeg vil personlig be Jensen sette folka i Finansdepartementet i gang med å se på mulige løsninger for en mer sosial profil på innkreving av bompenger, sier Raja.

- Vi flår folk

Venstre-politikeren kjører selv rundt i elbil når han ikke hiver seg på sykkelen. Dels av hensyn til miljøet, men også for å spare penger, innrømmer han.

- Jeg har ikke betalt bompenger på seks år. Det er kjempedeilig å ikke tenke på bensinpriser og bompenger. Men det er ikke alle som kan kjøpe elbil, slår han fast.

- Jeg bekymrer meg særlig for barnefamilier. Jeg snakker om helt vanlige mennesker med normale jobber, som akkurat får endene til å møtes. En familie med to middels inntekter og tre barn som går på ulike fritidsaktiviteter og trenger skyss. Om de får 20.000 kroner ekstra å betale i året i bompenger, så ryker kanskje sommerferien. Da må vi erkjenne at vi flår folk, sier Raja.

Protestlister i vinden

Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB) stiller lister i elleve byer, inkludert Oslo, Bergen og Stavanger ved lokalvalget 9. september. Det finnes også andre lokale protestlister, blant annet i Drammen. Målet er å komme på vippen. Deretter snakkes det om å bli riksdekkende og komme inn på Stortinget.

I Bergen viser flere lokale målinger at opptil hver femte velger kan tenke seg å stemme på FNB. Til sammenlikning oppnådde Frp stusslige 3,9 prosent i en fersk lokal måling utført for Bergensavisen.

Denne uka kom TV 2 med en kommunevalgmåling som viser at de lokale listene som går til valg mot bompenger ligger an til en oppslutning på 3,5 prosent på landsbasis, over Venstre og svært nær KrF og MDG.

- Dette er et naturlig resultat av det opprøret som er blant folk, og en del av demokratiet. Jeg mener det er smartere med flersakspartier enn ensakspartier, men jeg forstår at disse protestlistene kommer. De er et resultat av at vi politikere har styrt i utakt med befolkningen og at vi er ute av kurs, sier Raja.

Rammer vanlige folk

Også Trond Giske er bekymret for vanlige folk, vanlige velgere - som han mener blir flådd av bompenger.

I et intervju med Dagbladet etter å ha holdt 1. mai-tale i Trøndelag, sa Giske at partiet hans nå må ta en tydelig plass i den voksende debatten om bompenger.

- Vi har en regjering som gir store skattekutt for dem som har store formuer. Samtidig gir de deg avgiftsøkning og håver inn bompenger. Det er blitt dyrere å pendle og staten setter rekord i bompengekrav. Det er på tide at Arbeiderpartiet setter foten ned og sier at nok er nok.

Regjeringen er helt uten legitimitet i bompengedebatten, mener Giske.

- Bompenger rammer vanlige folk mye hardere enn dem på toppen, de som har god inntekt fra før. Én ting er i byene, der behøver man bom for å begrense køer og legge til rette for kollektivtransport. Men ute i distriktene, utenfor Oslo, er det ikke samme muligheter kollektivt og man behøver ikke bompenger for å begrense bilbruken. Utenfor storbyene klarer man jo seg rett og slett ikke uten bil. Da må vi legge til rette for bilbruk på en god måte.

- Ap må snakke høyere om bompenger, altså?

- Ja, det mener jeg. Den økende bruken av bompenger er en sak som opptar våre velgere, velgere som i overvekt er vanlige folk med vanlige lønninger. De ser hvor usosialt det er at regjeringen henter inn rekordmange milliarder på bompenger.

- Ap hentet også milliarder i bompenger da dere styrte landet sist?

- Det er langt høyere bompenger i Norge i dag enn da vi gikk av. Veiene skal være et kollektivt gode som alle kan benytte seg av - ikke bare de med høy inntekt, sier Giske.

Arven etter Kvanmo

Også i SV er det tendenser til et bompengeopprør. Eirik Faret Sakariassen er kommunalråd i Stavanger og sentralstyremedlem i partiet. I et intervju med Dagbladet i fjor høst tok han til orde for at SV bør si tvert nei til alle nye bomprosjekter.

- SV skal føre en politikk for de mange, ikke for de få. Bompenger for å finansiere samferdsel er mest krevende for dem som har minst, sa partiets gruppeleder i oljehovedstaden.

Han forklarte hvorfor SV gikk mot den bompengefinansierte byvekstavtalen som omfatter Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg:

- Den sosiale profilen ble for skjev. Det er urettferdig og usosialt at alle må betale like mye i bompenger, uavhengig av hvor mye de tjener. Et altfor dårlig kollektivtilbud gjør at mange i realiteten ikke har noe alternativ til å kjøre bil, sier Sakariassen.

- I tillegg fører bompenger til at mange veiprosjekter sniker i køen og fortrenger viktigere oppgaver som ras- og tunnelsikring, hevder han.

Interessant nok fører Sakariassen en historisk SV-arv videre. Han viser selv til at SV- dronningen Hanna Kvanmo i sin tid var sterkt kritisk til bruken av bompenger. I november 1984 siterte for eksempel Aftenposten henne på at grensen for bruk av bompenger på Vestlandet «nå må være nådd».

- Rammer sjeleroen

Abid Raja, som for øvrig var ni år gammel da Kvanmo kom med sin skarpe bompenge-uttalelse, mener definitivt at nå er i hvert fall grensen nådd.

- Nordmenn er i utgangspunktet skatteglade. Vi betaler stort sett vår skatt med glede og vi aksepterer avgifter på alt mulig rart. Men totalen begynner å bli sosialt belastende for mange familier som opplever at de er i en skvis. De som har veldig lite fra før er åpenbart belastet, men nå er det også middelklassen som rammes, sier Venstre-toppen.

- Du vil gjøre bompenger til en valgkampsak?

- Ja, dette må bli en kampsak for Venstre. Vi vil gjerne bygge ut kollektivtrafikk, tog, og en del vei, og ikke minst sørge for trygge veier. Alt dette koster, og vi skal fortsatt ha et spleiselag mellom stat, kommune og bompenger. Men det kan ikke gå på bekostning av sjeleroen til barnefamiliene og muligheten til et normalt og godt liv.

- Hva ser du for deg når du tar til orde for en sosial profil på betalingen? Eller skal det bygges mindre vei?

- Det går an å ha et mer edruelig forhold til de aller dyreste prosjektene. Og så kan vi for eksempel få et skattefradrag som tar ned belastningen. Dette mener jeg Siv Jensen og hennes apparat i Finansdepartementet må utrede. Vi må beskytte barnefamiliene. For rikingene betyr det ingen ting om bompengene går opp fem eller ti kroner. Men for middelklassen hoper det seg opp, sier Raja.