Giske mot strømmen

Høyre vil sikre universitetenes uavhengighet. Det er ikke «markedskreftene» som truer universitetenes autonomi, men Giskes politiske detaljstyring.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Høyre vil ha økt mangfold innen høyere utdanning, med både offentlige og private universiteter og høyskoler. Det skal være gratis for studentene å studere, også ved private høyskoler.

Høyre mener at frie og uavhengige universiteter og høyskoler er grunnleggende samfunnsinstitusjoner. Frie akademiske institusjoner som kan stille kritiske spørsmål ved samfunnsutviklingen, er en viktig del av det norske demokratiet. Nå trues denne uavhengigheten av utdanningsminister Giskes ønske om politisk detaljstyring av høyere utdanning. I hans nylig fremlagte stortingsmelding skal universiteter og høyskoler være statlige forvaltningsorganer, underlagt departementet. Tildeling av universitetsstatus, og hvilke grader en institusjon skal få tildele, skal skje ut fra statsrådens politiske beslutning, og ikke ut fra faglige kriterier gjennom et uavhengig evaluerings- og akkrediteringsorgan, slik et enstemmig Mjøs-utvalg foreslo. Hele det akademiske liv skal underordnes utdanningsministerens sentralstyring.

Motsatt vei

Det paradoksale er at mens Giskes regjeringskollegaer Jørgen Kosmo og Tore Tønne snakker varmt om fornying av offentlig sektor gjennom økt fristilling av offentlige institusjoner, går Giske motsatt vei. Han angriper Høyre for at vi vil gjøre det samme med universiteter og høyskoler som helseminister Tore Tønne vil med sykehusene, nemlig fristille dem som egne foretak. Regjeringen minner om Per Bortens gamle uttrykk om «å bære staur». Men mens Borten ledet en firepartiregjering, er Giske og Tønne - i likhet med sin felles regjeringssjef - medlemmer av ett og samme parti. Det er godt gjort av en ettpartiregjering å ha to uforenlige ideologier i hodet på samme tid.

Ikke privatisering

Høyre vil gi universiteter og høyskoler uavhengighet i forhold til den politiske ledelse i departementet. De skal selv velge om de vil være aksjeselskap, statsforetak eller stiftelser. Høyre vil åpne for private eiere, uten at det betyr at vi går inn for storstilt privatisering. Offentlig eide universiteter og høyskoler vil fortsatt være hovedregelen. Men for Høyre er ikke det viktigste hvem som eier institusjonene, men at studentene får en god utdanning, betalt av det offentlige, og at det drives god forskning. Vil private investere i høyere utdanning, ønsker Høyre dette velkommen. Det vil gi økt mangfold og vil øke de totale ressursene innen høyere utdanning og forskning. Høyre vil la alle gode krefter få slippe til, også innen høyere utdanning, uten at vi tror at private investorer vil stå i kø for å investere i norske universiteter og høyskoler. Det er ikke «markedskreftene» som er den største trusselen mot den frie rollen til universiteter og høyskoler i dag, men statsråd Giskes ønske om politisk detaljstyring av høyere utdanning.

Bredere tilbud

Høyre ønsker en blanding av offentlige og private institusjoner innen høyere utdanning. Det vil gi et bredere tilbud til studentene. Høyre vil ha et finansieringssystem for høyere utdanning hvor pengene fra det offentlige følger studenten til det lærested han eller hun velger, kombinert med en fast grunnbevilgning. Det gjelder også om man velger et privat lærested. Kommer Høyre til makten, skal studenten få slippe å betale studieavgift uansett hvor man velger å ta utdannelsen, enten det er ved et privat eller et offentlig lærested. I dag må man betale 30000- 40000 kr årlig om man tar en siviløkonomutdannelse ved Handelshøyskolen BI, mens man slipper studieavgift hvis man tar utdannelsen ved Norges Handelshøyskole. Når studenten selv slipper å betale, kan det åpne for flere private tilbud, også innenfor fag som ikke er like «markedsrettet» som siviløkonomstudiet. Offentlige læresteder behøver konkurranse. Det gir økt mangfold og bedre kvalitet. Dette er minst like viktig innen for eksempel lærerutdannelsen som det er for siviløkonomutdannelsen.