Giskes radio Gaga

Juksemaker pipelort. Tar igjen og gir’e bort, skriver Andreas Wiese.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Er radiokonsesjoner så vanskelige at tildelingen ikke bør overlates våre myndigheter? Kaoset rundt tildelingen av lokalradiokonsesjoner for perioden 2009-2015 kan få en til å lure. Alle som ønsket og følte seg kvalifisert ble invitert til å søke, og i juni sprang de første bombene: En rekke av de radiostasjonene som har hatt konsesjon, og følte de nærmest hadde odel på sine frekvenser, mistet retten til å sende fra nyttår.

Den store taperen var Radio1-gruppen, et datterselskap av internasjonale SBS, som hadde populære radiokanaler i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Inn kom en rekke nye aktører, og noen ikke fullt så nye: Svein Larsen søkte med nyskapningen Metro Radio og fant riktig bølgelengde hos Medietilsynet. Larsen var en gang Einar Førdes personlige sekretær, og sto seinere bak søknaden til både P4 og Kanal 24. Han må regnes som en av landets ledende kompetansepersoner på å skrive radiokonsesjoner. Når han nå fikk ny konsesjon av et Medietilsyn styrt av Tom Thoresen, under et departement styrt av Trond Giske, kunne det jo virke som det var mål og mening med det hele.

Så enkelt er det selvsagt ikke. I sin behandling av søknadene hadde Medietilsynet lagt særlig vekt på to faktorer: Mengden av lokalt innhold, samt hvorvidt søkeren hadde kompetansen og ressursene til å kunne levere det de lovet. Men her får Medietilsynet et problem: Hvor langt kan en konsesjonsgiver gå i å diktere en redaksjons prioriteringer uten at det rammer pressefriheten?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Medietilsynet valgte å telle minutter heller enn å vurdere innhold. Jo flere minutter lokalt innhold som ble lovet, jo sterkere sto søknaden.

Kanal 24-tragedien viste hvor lite man oppnår dersom man prøver å detaljregulere radio gjennom konsesjonsbetingelser. Ikke ble det god radio, og slett ikke god forretning. Tapssluket endte til siste opp som «Radio Norge», eid av SBS – tilfeldigvis samme selskap som mistet sine Radio1-konsesjoner.

Lokalradio er nemlig ikke helt det man tror. De største aktørene i markedet er alt annet enn lokale. SBS og Radio NRJ (Energy), er internasjonalt eide og kommersielt drevne kjeder. Disse bruker kjeder med enkeltkonsesjoner til å samle mange lyttere. Stordriftsfordeler gjør kanalene billigere, og lytterne kan selges som en pakke til nasjonale annonsører.

Problemet var at Trond Giske ikke kan ha likt Medietilsynets vurderinger. Denne uka – bare fem uker før de nye kanalene skulle starte – ble konsesjonene trukket tilbake. I 20 områder skal konsesjonene gjennom ny søknad og behandling. Det er vanskelig å forstå hvordan dette kunne skje nå, hele fem måneder etter at tildelingen var gjort. Trøstepremien til alle de rasende radiodirektørene har Giske funnet hos NRK. Ved å la NRK flytte sin Radio Klassisk fra FM-båndet til DAB, lar han NRK spare penger, mens en frekvens blir fristilt. Dermed er det plass til flere radiostasjoner på lufta. Men det er akkurat det de kommersielle ikke ønsker. I dagens krakk krymper annonsebudsjettene hos alle kunder. Og en ekstra kanal betyr bare en ekstra konkurrent om annonsekronene. Jo flere som får, jo mindre er hver konsesjon verd.

Den nye runden med søknader og saksbehandlingen blir ikke enkel: Nå har alle har sett konkurrentenes søknader og kan tilpasse seg dem. Det blir som å spille omkamp med samme kort i poker. Søkerne får høyne som best de kan med flest mulig lokalminutter, bløffing blir vanskelig.

Begrunnelsen for den nye søknadsrunden var uenighet mellom Giske og Medietilsynet om definisjonene av lokalt innhold. I Trondheim har Ap-politiker Rune Olsø arbeidet aktivt for å redde RadioAdressa, Adresseavisas kanal. Søkere har fått forskjellig svar av tilsynet på definisjonen av «lokalt innhold». Sier Giske. Hans eget Medietilsyn bryr seg ikke med å skjule sin uenighet. De mener saksgangen har vært korrekt og at departementet er løpende informert.

Aktører som Svein Larsen, som fikk og så mistet konsesjon igjen, må han nå vente nye måneder før han får vite om han vinner den tilbake. I tillegg må oppstarten uansett utsettes et halvår. Det lyder som god advokatmat. Stasjoner som Radio1, som trodde de skulle slutte i januar, får plutselig et ekstra halvår og nytt håp.

Ingen vet hva de skal gjøre, og forvirringen er total. Spliden mellom tilsyn og departement er ukledelig synlig, og krangelen vil for statsråd Giske kunne vare helt fram til valget høsten 2009.

Dette ser ikke ut som godt håndverk. Trond Giske ville gi Medietilsynet en skrape, men ser selv ut til å ha endt opp med en stygg ripe.