Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Gisseldiplomati

Det mislykkede forsøket på å befri de to franske gislene i Irak viser hvilket utrolig spill som foregår bak kulissene. I verste fall settes gislenes liv i fare.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PARIS (Dagbladet): Gislenes familier bønnfaller om diskresjon og forsiktighet. Den siste uka har vært full av det stikk motsatte. Den selvoppnevnte mekleren Didier Julia, gaullistpartimedlem i Nasjonalforsamlingen, har med sitt mislykkede forsøk på å befri dem skapt en statskrise.

«OPERASJON JULIA»

begynte som kjent med at han plutselig syntes at det offisielle franske diplomatiet sto i stampe, og at det var på tide å ta et grep. De to journalistene Christian Chesnot og Georges Malbrunot og deres syriske sjåfør Mohammed al-Joundi har nå sittet som gisler i Irak siden 20. august. Julia har fra Saddams tid gode kontakter i Irak, akkurat som hans medarbeider Philippe Brett, tidligere livvakt for Le Pens nestkommanderende, Bruno Gollnisch. Seinere kom det fram at de to fikk god hjelp av Elfenbeinskystens president Laurent Gbagbo, som blant annet stilte et privatfly til disposisjon for Julia til Damaskus, og gjerne ville latterliggjøre franske myndigheter.

DETTE DRØMMETEAMET

hadde to muligheter. Enten lyktes det, og da ville det offisielle franske diplomatiet være latterliggjort for år framover. Eller så gikk det ikke. At de da spilte et høyt spill om gislenes liv, så ikke ut til å slå dem. Først trodde alle at de hadde klart det umulige. Philippe Brett sa på radioen at han satt sammen med gislene og var på vei med dem til Damaskus. Men de kom aldri dit, og Brett skal hele tida ha vært på sitt hotellrom. Men Julia nektet å komme tilbake til Frankrike med halen mellom beina. «Jeg fikk grønt lys fra presidentpalasset,» utbasunerte han til avisa Le Monde. Det var da regjeringen og Nasjonalforsamlingen ble litt vaklende. Og israelsk etterretning bekrefter at en konvoi med gislene var på vei til Damaskus, men ble stoppet av amerikansk bombing. Brett påstår at seks «sikkerhetsfolk» omkom.

DET ER SMAKLØST

å krangle mens gislene fremdeles holdes fanget. Men når de en dag slippes fri, må man komme til bunns i historien om «republikkens pingviner», som Julias menn kalles her, for ikke å si Olsenbanden. På samme måte som italienerne en dag bør få vite om Berlusconis regjering betalte for Simonaene, og i så fall hvor mye. Hvis franske myndigheter, som de nå innrømmer, visste om Julias initiativ, men verken «støttet eller godkjente» det, hvorfor grep de ikke inn for å stanse det? De måtte jo vite at gisselmarkedet er ei livsfarlig hengemyr, der ett uaktsomt skritt kan få fatale konsekvenser. Tirsdag viste statsminister Jean-Pierre Raffarin de parlamentariske lederne en video som beviste at gislene var i live 22. september. Ikke akkurat særlig beroligende. Han bedyret også at de offisielle forhandlerne utviser «tålmod, diskresjon og utholdenhet». Men det går tregt. Derfor passer Olsenbanden godt som syndebukk.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media