Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Gisselet Bjørnøy

Utrolig hvor populær Kirkens Bymisjon brått er blitt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I NRKs TV-folkemøte

der programleder Knut Olsen utropte Terje Søviknes til «en suksess» til tross for at Os-ordføreren var kledd kliss naken av Tove Stangnes, var «Kirkens Bymisjon» selve trylleordet som skulle knytte forbindelsen mellom Valgerd Svarstad Haugland og Viktor Normann. Det handler om konkurranseutsetting av de omsorgstjenester kommunene har ansvaret for. Normann strevde hardt med å omgå navnene til store, private omsorgsleverandører som Norlandia Omsorg, og henviste i ett sett til Kirkens Bymisjon. Særlig glad er Normann i generalsekretær Helen Bjørnøys uttalelser om at bymisjonen aldri har vært satt sånn pris på som etter at de vant en anbudskonkurranse i Oslo. Konkurranse skjerper, sa Normann med triumf i røsten.

Men Terje Søviknes

var ikke blyg for å hevde at det er likegyldig for «brukerne» (som borgerne blir redusert til i denne debatten) om «de varme hendene» hører til en person med Norlandia eller Os kommune på den hvite frakken. «Brukerne» er bare opptatt av om hendene er der og gjør det de skal, ifølge ham.

Det er Valgerd Svarstad Haugland som har en tøff jobb når hun skal skille mellom konkurranseutsetting som hun er for, og privatisering som hun er imot. Enda vanskeligere blir det når hun selv surrer med ordene i debatten. Da ble det Kirkens Bymisjon som skulle berge stumpene for henne, selv om Kristelig Folkeparti ellers skyr Bymisjonen. Bymisjonen er åpne og tolerante overfor homser både i og utenfor kirken og forpliktende samliv. Bymisjonen er for sprøyterom og vil gjerne overta Blitz og ungdomsmiljøet der, mens KrFs byråd i Oslo vil kaste blitzerne på gata fordi de knuste ruter i Rådhuset. Det får så være, bare Bymisjonen kan fungere som lynavleder i en debatt der KrF-lederen har store problemer med sine kjernevelgere som partilederen godt vet mistror internasjonale omsorgs- og renholdskonglomerater.

Generalsekretær

Helen Bjørnøy og hennes 1200 ansatte med sin omsorgstroverdighet fra innsatsen for så svake grupper som de gatenarkomane, er altså blitt privatiseringsdebattens gissel. Bjørnøy skal hindre at det for eksempel blir omsorgssvikten ved det privatiserte Risenga sykehjem i Asker som får dominere debatten om å legge omsorgstjenester ut på anbud. Foreløpig har det lyktes. For eksempel i Aftenposten forleden der kommentator Kathrine Aspaas brukte Kirkens Bymisjon til å peke grundig nese av alle som er skeptiske til å konkurranseutsette omsorgstjenester.

Selv SV kan jo ikke godt argumentere mot tidligere SV-politiker og prest Helen Bjørnøy som ofrer seg og sine for de gamle, og for de aller fattigste der nede på Plata. Når hun roser anbud, må alle de andre konkurranseskeptiske bare innrømme at deres frykt er ugrunnet. Ikke sant?

Viktor Normann snakker beroligende om det omfattende og oppfølgende tilsyn som skal sikre at de utsatte omsorgstjenestene holder kvalitative mål, men uten å ta med i regnestykket den ekstra kostnaden og økningen av det kommunale byråkratiet som dette representerer.

Kirkens Bymisjon

gjør at Valgerd Svarstad Haugland slipper å forholde seg til lojalitietserklæringen som de ansatte i Norlandia ifølge RVs Torstein Dahle må undertegne, der de forplikter seg til alltid å rose selskapet og stille det i et gunstig lys. Ikke rart, da vel, om de ansatte i Norlandias etasje på sykehjemmet til Søviknes i Os er «litt mer fornøyd» enn de kommunalt ansatte i etasjen under.

Skrellet vekk slike dekkaksjoner som gisseltakingen av generalsekretær Bjørnøy, kommer de gamle skillelinjene til syne: Høyresiden bekjemper offentlig sektor, venstresiden forsvarer den. Høyresiden vil ha minst mulig stat og størst mulig individuell frihet for dem som har midler til å benytte den. Venstresiden vil opprettholde skatte- og avgiftsinntekten til stat og kommune for å bevare velferdsstaten mer eller mindre slik vi kjenner den.

Jeg ser fram til å høre hva gisselet mener, hvis hun slipper fri før valget.