Gisseltakeren identifisert som «hatets sjeik», en drapssiktet selverklært «spirituell healer»

Siktet for medvirkning til drap på ekskona.

GISSELTAKEREN: Man Haron Monis fotografert i 2009. Foto: EPA / SERGIO DIONISIO / NTB scanpix
GISSELTAKEREN: Man Haron Monis fotografert i 2009. Foto: EPA / SERGIO DIONISIO / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet): Gisseltakeren som fortsatt holder minst ti gisler fanget på Lindt café i sentrum av Sydney i Autralia er identifisert i australske medier, blant annet The Australian, som Man Haron Monis (50). The Guardian har fått bekreftet mannens identitet av politiet.

Ifølge The Australian er Monis siktet for medvirkning til drap på sin ekskone.

Han er også siktet for 40-50 forhold, blant annet seksuelle overgrep, knyttet til sin rolle som selverklært «sjeik» og «spirituell healer».

Mannen skal opprinnelig komme fra Iran, og har tidligere operert med navnene Sheikh Haron og Mohammad Hassan Manteghi.

Han er godt kjent for australsk offentlighet fra tidligere, da han blant annet har skrevet en rekke støtende brev til australske soldater, noe han i fjor ble dømt til 300 timer samfunnstjeneste for. Hans kone ble dømt i samme sak.

Ifølge Telegraph er han blitt omtalt som «hatets sjeik»

Monis har ifølge The Australian kjempet for å bli renvasket for de siste anklagene, og saken skal ha vært flere runder i rettsapparatet. Han mener angivelig selv at han forfølges av politiske årsaker, og har på sin egen hjemmeside sammenliknet seg med Wikileaks-leder Julian Assange. Hjemmesida er i skrivende stund nede.

Har har i dag fremmet flere krav overfor myndighetene. Det er blant annet blitt rapportert at han har krevd å få utlevert et IS-flagg, og å få snakke med Australias statsminister Tony Abbott.

Det sirkulerer nå minst tre videoer som skal vise gisler inne på Lindt café, som fremfører gisseltakerens krav. Dagbladet har sett videoklippene. Det er grunn til å tro at disse videoene er ekte.

Flere australske medier har hatt slike videoer i besittelse i løpet av dagen i dag, men har på oppfordring fra australske myndigheter, valgt å ikke vise dem, eller viderebringe innholdet i dem.

Lik Dagbladet på Facebook

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer